Tollsjokk: Kan Trumps initiativ utløse en global resesjon?

For å få verdensøkonomien til å gå inn i en resesjon, må det vanligvis et virkelig massivt sjokk til. Siden andre verdenskrig har det bare vært to slike hendelser - finanskrisen i 2008-2009 og covid-19-pandemien i 2020. Tollsatsene som Donald Trump innførte på det han kalte "frigjøringsdagen", kan imidlertid meget vel bli katalysatoren for en ny økonomisk kollaps.

"Frigjøringsdagen" og konsekvensene i billioner av dollar

Den 2. april kunngjorde USAs president Donald Trump innføringen av "gjensidige tollsatser" på all import. Initiativet ble kalt "frigjøringsdagen" og omfatter følgende: En grunntoll på 10 % på alle varer som importeres til USA, med virkning fra 5. april. Fra og med 9. april vil "gjensidige tariffer" - høyere satser rettet mot bestemte land - tre i kraft. Blant landene som rammes hardest, er Kina (54 %), Vietnam (46 %), Japan (24 %), Sør-Korea (25 %) og EU (20 %). Visse varer, deriblant biler og elektronikk, er underlagt ekstra avgifter.

Ifølge Evercore-estimater kan de totale årlige kostnadene for amerikanske importører overstige 1 000 milliarder dollar - eller ca. 7 300 dollar per husholdning - hvis gjennomsnittstollen når 29 %. Dette kan føre til stigende priser, varemangel og et kraftig fall i etterspørselen fra forbrukerne.

I tillegg kan begrenset tilgang til verdens største forbrukermarked få alvorlige konsekvenser for eksportavhengige økonomier som Tyskland, Kina og Mexico. Gitt kompleksiteten i de globale forsyningskjedene kan selv en delvis implementering av denne tollpolitikken føre til betydelige forstyrrelser over hele verden.

Loading...

Globale ledere reagerer

Verdens ledere reagerte raskt på Trumps kunngjøring. Kina fordømte tollsatsene som et brudd på internasjonale handelsnormer. Det kinesiske handelsdepartementet advarte om at tiltakene ville føre til alvorlige forstyrrelser i de globale forsyningskjedene, og lovet å iverksette mottiltak. Analytikere advarte om at dette tiltaket kan bidra til å eskalere handelsspenningene mellom USA og Kina ytterligere og legge et inflasjonspress på den amerikanske økonomien.

Canada reagerte også med sterk kritikk. Statsminister Justin Trudeau lovet å forsvare interessene til kanadiske arbeidere og antydet potensielle gjengjeldelsestollsatser.

Taiwan, som nå er underlagt en tollsats på 32 % (unntatt halvledere), beklaget avgjørelsen og sa at de ville søke direkte samtaler med Washington. Taiwanske myndigheter bemerket også at tidligere amerikanske teknologirestriksjoner mot Kina hadde bidratt til den handelsubalansen som Trump nå søker å løse gjennom tariffer.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen kommenterte USAs handlinger:

"Dette er et hardt slag mot verdensøkonomien. Den globale økonomien vil lide betydelig, usikkerheten vil øke, og proteksjonismen vil intensiveres. Konsekvensene vil bli alvorlige for alle", sa hun.

Loading...

Panikk i markedet

Markedet reagerteumiddelbart: Futures på Dow, Nasdaq og S&P 500 falt med mellom 2 % og 4 % allerede før handelssesjonen åpnet. De europeiske og asiatiske indeksene fulgte etter, også på vei nedover. I valutamarkedet styrket den amerikanske dollaren seg etter hvert som investorene flyktet til trygge havner, mens gullet steg til nye høyder.

Analytikerne i JPMorgan mener at hvis den nåværende retorikken fra USA fortsetter uten forhandlinger, kan handelskonflikten eskalere til en fullskala økonomisk krig. I så fall kan det globale BNP i 2025 falle med 1,5-2 % sammenlignet med dagens prognoser, og resesjonen vil ramme både USA, EU og de asiatiske økonomiene.

Trumps tariffer rammer krypto

Til å begynne med reagerte kryptovalutamarkedet positivt på kunngjøringen om en basistoll på 10 %, ettersom investorene så på det som et tegn på en moderat tilnærming. Men da det fulle omfanget av initiativet ble klart - inkludert betydelig høyere satser for spesifikke land - snudde stemningen i markedet raskt. Et bredt nedsalg fulgte.

Ethereum falt med mer enn 6 %, fra 1 930 dollar til 1 800 dollar. Den totale kryptomarkedsverdien krympet med 5,3 % til 2,7 billioner dollar. Crypto Fear & Greed Index falt til 25, noe som signaliserte "ekstrem frykt" blant investorene.

Bitcoin steg kortvarig til 88 500 dollar, men tapte deretter over 5 % og falt til rundt 82 800 dollar. Senere begynte prisene å ta igjen noe av det tapte. Om morgenen den 3. april hadde Bitcoin steget til 83 200 dollar, mens Ethereum klatret tilbake til 1 800 dollar.

Loading...

Denne oppgangen kan tyde på at markedet, til tross for presset, fortsatt er motstandsdyktig og tilpasningsdyktig. Samtidig ser noen investorer korreksjonen som en mulighet til å gå inn i posisjoner til lavere priser.

Gruvedrift under press

De nye tollsatsene har blitt en alvorlig trussel mot Bitcoin-gruvedrift. ASIC-er - de spesialiserte enhetene som kreves for utvinning - produseres hovedsakelig i Kina og Taiwan. De økte tollsatsene forventes å øke prisene og komplisere logistikken.

Det er viktig å huske at blokkbelønningene forblir faste og ikke gjør det mulig for utvinnerne å kompensere for økende driftskostnader. På kort sikt kan dette føre til markedskonsolidering og en økning i andelen av større aktører.

"Stigende ASIC-priser kan tvinge noen amerikanske utvinnere ut av markedet og redusere nettverkets vanskelighetsgrad - noe som potensielt kan øke lønnsomheten for dem som kan overleve", sier Darcy Dobaras, finansdirektør i Hive Digital.

Kan dette være en mulighet?

Til tross for den utbredte pessimismen ser noen markedsaktører en potensiell oppside i den nåværende utviklingen. Når de svakeste aktørene trekker seg ut, kan det forbedre den samlede effektiviteten i gruvedriften. Samtidig kan økte tollinntekter gjøre det mulig for amerikanske myndigheter å kjøpe mer bitcoin gjennom en budsjettnøytral strategi - en strategi som ikke er avhengig av skattebetalernes midler.

Hvis en del av tollinntektene brukes til å bygge opp en statlig kryptovalutareserve, kan det bli et nytt verktøy for å styrke den finansielle motstandsdyktigheten.

Noen investorer tror også at den økende økonomiske usikkerheten og en svekket dollar vil føre til fornyet interesse for desentraliserte aktiva som BTC. Dette kan være gunstig for kryptomarkedet både på mellomlang og lang sikt.

Hva blir det neste som skjer?

Vil de nye tollsatsene forbli en politisk manøver eller utvikle seg til en systemisk politikk med langsiktige konsekvenser? Det gjenstår å se. Det som imidlertid allerede er klart, er at den pågående handelskonfrontasjonen mellom USA og verdens største økonomier kan føre til en fundamental omskriving av reglene for global handel.

Usikkerheten som disse tollsatsene skaper, tvinger investorene til å revurdere strategiene sine. Noen satser på kortsiktig volatilitet, mens andre forbereder seg på strukturelle endringer i verdensøkonomien. Gitt dagens trender er internasjonal handel, forsyningskjeder på tvers av landegrensene og sensitive bransjer som bil- og teknologibransjen alle i høyrisikosonen.

For kryptomarkedet representerer dette øyeblikket ikke bare en utfordring, men også en mulighet. Til tross for tilbakeslaget har markedet fått sårt tiltrengt klarhet: Institusjonelle aktører forstår nå bedre omfanget av og hensikten med den nye politikken. Dette åpner et mulighetsvindu - både for strategisk inntreden til lavere verdivurderinger og for å revurdere rollen til desentraliserte aktiva.

På lang sikt kan disse tollsatsene til og med virke til fordel for visse kryptovalutaer - og posisjonere dem som alternative aktiva utenfor myndighetenes og sentralbankenes kontroll.