Kryptomarkedets svarte dager: De fem største Bitcoin-krasjene

I løpet av det siste døgnet har Bitcoins pris falt nesten 10%, og dyppet kort under $ 75,000. Noen har allerede kalt hendelsen en "svart mandag" for kryptomarkedet. Selv om nykommere kan se på det som en katastrofe, har lignende krasj skjedd før.

I Bitcoins historie har det vært minst fire store kollapser, hver utløst av ulike faktorer. Noen var forårsaket av panikk i tradisjonelle finansmarkeder, andre av interne problemer i kryptobransjen eller geopolitiske spenninger. Disse dagene har blitt sentrale milepæler - smertefulle, men avgjørende øyeblikk i utviklingen av kryptovalutamarkedet.

Baisse i 2018: Den første langvarige kryptovinteren

I 2018 sto Bitcoin overfor sitt første virkelige bear-marked. Etter en kraftig økning i desember 2017 til nesten 20 000 dollar begynte prisen å falle. Fra 6. januar 2018 falt BTC fra 18 350 dollar til 3 200 dollar i midten av desember - et fall på 82 % i løpet av året. Til tross for noen få forsøk på å hente seg inn igjen, var den generelle trenden klart nedadgående. Denne perioden ble kjent som "kryptovinteren" - en tid med stagnasjon, synkende interesse og massestenging av kryptoprosjekter.

Nedgangen i 2018 skyldtes flere faktorer. For det første hadde markedet blitt overopphetet - den raske veksten i 2017 tiltrakk seg en bølge av privatinvestorer, og mange av dem gikk inn i markedet med liten forståelse for risikoen som var involvert. For det andre ble det avdekket problemer med kvaliteten på og åpenheten rundt ICO-er: En betydelig andel av disse prosjektene viste seg å være enten ikke-funksjonelle eller direkte svindel.

Myndighetene i Kina, Sør-Korea og andre land reagerte med strenge tiltak, blant annet forbud mot ICO-er og stenging av kryptobørser. Ytterligere press kom fra store hackerangrep, særlig angrepet på Coincheck-børsen, som resulterte i tyveri av over 500 millioner dollar. Alt dette skjedde mot et bakteppe av svake vekstkatalysatorer og synkende tillit til kryptovalutaer.

Børsfallet i 2018 ble den første virkelige stresstesten for kryptobransjen. Det markerte en periode med renselse og la grunnlaget for en ny bølge av prosjekter som skulle gi drivstoff til den neste vekstsyklusen.

Mars 2020: Pandemisk panikk, likvidasjoner og likviditetskollaps

Den 12. mars 2020 opplevde kryptovalutamarkedet to massive krasj i løpet av omtrent 13 timer. Bitcoin falt kortvarig under 4000 dollar, noe som markerte det største tapet på én enkelt dag på syv år.

Det første fallet, på rundt 25 %, skjedde tidlig om morgenen og var relativt velordnet - i stor grad på grunn av en massiv flukt til kontanter, ettersom de globale aksjemarkedene var i fritt fall. Denne salgsbølgen ble utløst av Verdens helseorganisasjons erklæring av covid-19 som en global pandemi og USAs president Donald Trumps kunngjøring av et innreiseforbud fra Europa.

Kvelden brakte imidlertid et nytt krasj som brøt markedets struktur. Det utløste en kaskade av likvidasjoner av sikkerhetsposisjoner og tvang noen utvinnere til å stenge ned utstyret sitt. Situasjonen var spesielt alvorlig på BitMEX-børsen, der marginposisjoner utelukkende var støttet av BTC. Massive tvangslikvidasjoner ble forverret av at likviditeten forsvant, spreadene mellom børsene økte til 500 dollar eller mer, og likviditetsleverandører trakk seg ut av markedet.

Disse elementene skapte til sammen en perfekt storm - et kaotisk øyeblikk der selv de mest erfarne kryptoinvestorene mistet tilliten. Ironisk nok markerte denne kollapsen likevel begynnelsen på et av Bitcoins sterkeste bullmarkeder, som til slutt drev prisen opp til 60 000 dollar.

Mai 2021: Overoppheting, Musks tweets og Kinas kryptoforbud

I mai 2021 var kryptovalutamarkedet i en tilstand av ekstrem overoppheting. På bare seks måneder - fra november 2020 til mai 2021 - steg den totale markedsverdien fra 300 milliarder dollar til 2,5 billioner dollar, mer enn en åttedobling. Den raske oppgangen tiltrakk seg en flom av kapital fra både private og institusjonelle investorer som var ivrige etter høy avkastning. En stor korreksjon var nært forestående.

Samtidig begynte det å svirre rykter i media om at det amerikanske finansdepartementet, med Janet Yellen i spissen, forberedte seg på å iverksette tiltak mot finansinstitusjoner som brukte Bitcoin til hvitvasking av penger. Selv om det ikke kom noen offisielle uttalelser, utløste bare muligheten for sanksjoner utbredt panikk blant tradere.

Situasjonen ble ytterligere forverret av en rekke tweets fra gründeren Elon Musk. Tidligere i år hadde Musk vært en uttalt tilhenger av Bitcoin - Tesla hadde investert 1,5 milliarder dollar i BTC og til og med begynt å akseptere det som betaling. Men 13. mai kunngjorde Musk at Tesla ville stanse BTC-betalinger på grunn av miljøhensyn.

Loading...

Samtidig kom det nyheter fra Kina om at landets sentralbank hadde erklært at kryptovalutaer ikke kunne brukes som betaling for varer og tjenester. Denne kombinasjonen av negative utviklingstrekk utløste et kraftig salg. Bitcoin stupte under 30 000 dollar, og det samlede kryptomarkedet mistet en betydelig del av sin kapitalisering.

November 2022: Kollapsen av FTX

En av de mest dramatiske hendelsene i kryptovalutahistorien skjedde i 2022. Etter den plutselige og høyprofilerte konkursen til kryptobørsen FTX stupte Bitcoin fra 21 000 dollar til 15 500 dollar på mindre enn en uke. FTX, som en gang ble ansett som en pålitelig plattform, hadde i virkeligheten skjult et massivt hull i balansen, og kundemidler ble brukt til risikable investeringer.

Loading...

Markedet var lamslått - investorene tapte milliarder av kroner, og tilliten til sentraliserte plattformer ble alvorlig rystet. Samtidig økte interessen for desentralisering kraftig. FTX' fall markerte et vendepunkt, og satte søkelyset på regulering og åpenhet i hele bransjen.

April 2025: Trumps "frigjøringsdag"

Det nylige krasjet 7. april 2025 var alt annet enn tilfeldig. USAs president Donald Trump undertegnet en presidentordre som innførte gjensidige importtariffer. For noen land, deriblant Kina, Tyskland og Sør-Korea, nådde tollsatsene så høyt som 50 %.

Markedene reagerte umiddelbart: Futures på Dow Jones og Nasdaq falt med 3-4 %. Den økende økonomiske usikkerheten og den økende globale risikoen fikk investorene til å trekke kapital ut av høyrisikoaktiva - inkludert kryptovaluta. Resultatet var at Bitcoin mistet over 8 000 dollar i verdi på bare 24 timer.

Mer enn 900 millioner dollar ble likvidert i løpet av denne tidsrammen, noe som understreker hvor raskt traderne trakk seg ut av posisjonene sine. Til tross for kursfallet på 6,9 % er Bitcoins markedsverdi fortsatt betydelig. Likevel tyder tekniske diagrammer på at BTC nærmer seg et kritisk nivå.

Til tross for den pågående volatiliteten kan Bitcoin til slutt hevde sin rolle som en sikring mot tradisjonell finansiell ustabilitet.

Konklusjon

Hvert av de beskrevne krakkene hadde sine egne årsaker - fra makroøkonomiske sjokk til interne skandaler og overopphetede markeder. Bitcoins historie viser likevel at den er bemerkelsesverdig motstandsdyktig: Til tross for tilbakeslag har kursen konsekvent hentet seg inn igjen og nådd nye høyder.

Disse krisene fungerer som stresstester. De rister ut spekulanter, styrker investorenes langsiktige tillit og driver frem utviklingen i bransjen. Hvert krakk etterfølges av refleksjon, gjenoppbygging og fornyet vekst.

Dagens nedtur kan virke katastrofal for noen. Men for dem som kjenner kryptohistorien, er det bare nok et ledd i den lange kjeden av Bitcoins modning.