Beskytte Bitcoin eller beslaglegge privat eiendom: Hva ligger bak Jameson Lopp-forslaget

CTO for Casa Jameson Lopp har sammen med fem andre utviklere fremmet et forslag som kan omforme ikke bare Bitcoins arkitektur, men også den mangeårige forestillingen om urørlige eldre adresser. Ideen er å forby transaksjoner fra flere utdaterte adressetyper og effektivt "fryse" en del av Bitcoins forsyning som er lagret på dem. Blant de berørte midlene kan være så mye som 25% av all BTC i omløp - inkludert de 1 million bitcoins som antas å tilhøre Satoshi Nakamoto.

Det offisielle målet med initiativet er å beskytte nettverket mot potensielle kvanteberegningsangrep. Lopps uttalelse - "Hvis du ikke oppgraderer adressen din, mister du pengene dine" - åpner imidlertid døren til en mye dypere debatt: Har samfunnet rett til å blande seg inn i mynter som ikke har beveget seg på over et tiår, selv om eierne deres forblir tause?

Kode som ikke eldes godt?

I sitt siste BIP-utkast fremhever Lopp at mange tidlige Bitcoin-adresser - inkludert P2PK- og P2PKH-formatene - er avhengige av kryptografiske metoder som kan bli sårbare for kvanteangrep i fremtiden. Disse inkluderer den digitale signaturalgoritmen ECDSA, som sikrer private nøkler, og SHA-256, som brukes til transaksjonsvalidering.

Loading...

Teoretisk sett kan en kvantedatamaskin som kjører Shors algoritme, utlede en privat nøkkel fra en kjent offentlig nøkkel - noe som gjør det mulig å låse opp midler som aldri har blitt flyttet. Det inkluderer de legendariske Satoshi-lommebøkene, hvis adresser har blitt identifisert, men som har vært urørt siden 2010. Ifølge undersøkelser fra Deloitte oppbevares rundt 25 % av all BTC på adresser som kan bli kompromittert hvis kvantedatamaskiner gjør betydelige fremskritt. Denne bekymringen er kjernen i Lopps forslag: å begrense transaksjoner til slike adresser og gradvis gjøre mynter på dem ubrukelige i løpet av de neste fem årene.

Sikkerhet eller forstyrrelser?

I forslaget fremstilles mekanismen som et "privat insentiv" - det vil si at hvis du ikke vil miste tilgangen til myntene dine, kan du flytte dem til en sikker post-kvante-adresse. Men denne logikken forutsetter at eieren fortsatt er aktiv i nettverket, har den nødvendige tekniske kunnskapen og er villig til å samhandle. Når det gjelder tapte lommebøker, er det rett og slett ikke mulig. De foreslåtte reglene vil derfor innebære at man fryser andres eiendeler uten deres samtykke eller medvirkning.

Situasjonen er enda mer omstridt når det gjelder Satoshi Nakamoto. Hans anslagsvis 1 million BTC har aldri blitt flyttet, men er fortsatt synlige for offentligheten takket være sporbare eldre adresser. Med dagens priser er de verdt over 118 milliarder dollar - nok til å plassere Bitcoins skaper blant de ti rikeste personene på planeten. Og det er nettopp disse myntene som forslaget søker å "sette i karantene" i fem år - uten noe bevis på at eieren deres engang er i live.

Loading...

Selv om dette inngrepet fremstilles som et sikkerhetstiltak, reiser det grunnleggende spørsmål om Bitcoins kjerneprinsipp: "Ikke nøklene dine, ikke myntene dine". Hvis den private nøkkelen ikke har endret seg, men fellesskapet bestemmer at midlene ikke lenger kan brukes - kan systemet fortsatt hevde at det er desentralisert?

Kvantepanikk - for tidlig?

Til tross for enkelte alarmistiske prognoser er de fleste eksperter enige om at dagens kvantedatamaskiner ikke er i nærheten av å være i stand til å bryte ECDSA eller SHA-256. Dagens prototyper lider av ustabilitet, begrenset regnekraft og høye feilprosenter. Den rådende enigheten tyder på at det vil ta minst ti år før de utgjør en reell trussel.

Likevel mener personer som Lopp at proaktive forberedelser er avgjørende. I mai påpekte han at kvanteresistente signaturordninger har en tendens til å være mye større - en potensiell byrde for blokkjedens skalerbarhet. Han understreket også at de offentlige nøklene til eldre adresser allerede er eksponert, noe som gjør dem sårbare i seg selv.

Hvem vil tjene på dette - og hvor fører det hen?

Selv om BIP-forslaget presenteres som et beskyttelsestiltak, kan det få konsekvenser som strekker seg langt utover de tekniske sikkerhetstiltakene. I realiteten gir det Bitcoin-fellesskapet myndighet til å bestemme hvilke mynter som er "sikre nok" til å forbli i omløp. Dette skaper en potensielt farlig presedens: Mynter kan bli begrenset eller flagget uten at det foreligger brudd på konsensus - rett og slett på grunn av en oppfattet fremtidig risiko.

Det er også en markedsdimensjon å ta hensyn til. Hvis eldre mynter anses som ubrukelige, krymper den sirkulerende tilførselen av BTC effektivt. Det kan påvirke likviditet, prisoppdagelse og langsiktig investortillit. På den andre siden kan frysing av sovende lommebøker - spesielt høyprofilerte lommebøker - fjerne dvelende usikkerhet og redusere frykten for plutselige markedsdumper.

Post-kvantum-etikk

Bitcoin ble designet som et nettverk der ingenting kan endres uten samtykke fra alle noder. Derfor tar selv de minste protokolljusteringer ofte flere år med debatt og koordinering. Men Lopps BIP handler ikke bare om en teknisk oppgradering - det handler om å omdefinere hvem som får tilgang til en del av BTC-forsyningen. Selv om det er drevet av sikkerhetshensyn, markerer dette et skifte mot sentralisert beslutningstaking.

Derfor handler den virkelige samtalen ikke bare om kryptografi, algoritmer eller teoretiske gjennombrudd innen kvantedatabehandling. Kjernespørsmålet er: Hvem skal bestemme hva som regnes som sikkert - og hva som ikke gjør det?

Og enda viktigere: Kan dette øyeblikket bli punktet uten retur for den desentraliserte visjonen Satoshi en gang representerte?