Blockchain og offentlige finanser: Et verktøy for åpenhet eller total kontroll?

Tidligere Binance-sjef Changpeng Zhao mener at myndigheter over hele verden bør bruke blokkjeder for å overvåke utgifter og sikre åpenhet.

Ved første øyekast virker ideen logisk. Blockchain er ikke bare en teknologi, men et kraftig verktøy for å bekjempe korrupsjon, økonomisk svindel og feilallokering av budsjettmidler. En dypere analyse avdekker imidlertid et kritisk dilemma: Å integrere blokkjeden i statsfinansene er ikke bare et skritt mot åpenhet, men også en potensiell mekanisme for total kontroll over økonomien og innbyggerne.

Blockchain som en mekanisme mot korrupsjon

En av blokkjedens viktigste fordeler er at registrene er uforanderlige. I motsetning til tradisjonelle regnskapssystemer, der data kan endres, slettes eller skjules, registrerer blokkjeden alle transaksjoner permanent. Dette betyr at

- alle borgere kan kontrollere hvordan offentlige midler brukes.- offentlige tjenestemenn kan ikke stjele penger gjennom fiktive anbud eller oppblåste kontrakter.- fordelingen av budsjettmidler blir transparent og automatisert.

Hvis det for eksempel bevilges 1 milliard dollar til veibygging, kan brukerne i sanntid følge med på hvilke selskaper som har mottatt midlene, hvilket arbeid som er utført, og hvor mye penger som gjenstår.

Loading...

En lignende tilnærming er allerede under utprøving i Estland, der blokkjeden brukes til å lagre medisinske journaler, offentlige kontrakter og til og med valgresultater. Men én ting er å administrere spesifikke sektorer med blokkjeder, noe helt annet er å overføre et helt nasjonalt finanssystem til blokkjeder.

Hvordan myndigheter kan bruke blokkjeder

Hvis alle offentlige transaksjoner ble registrert i blokkjeden, ville det oppstå flere scenarier:

- gjennomsiktige offentlige utgifter: Skattebetalerne ville se nøyaktig hvordan pengene deres blir brukt.- Automatisering av offentlige finanser: Smartkontrakter kan eliminere menneskelige feil ved utdeling av subsidier og pensjoner.- bekjempelse av skyggeøkonomien: Alle pengestrømmer vil kunne spores, noe som vil gjøre skatteunndragelse og hvitvasking vanskeligere.

Et grunnleggende spørsmål melder seg imidlertid: Vil en slik blokkjede være desentralisert (uavhengig av en enkelt myndighet), eller vil den fortsatt være under full statlig kontroll?

Hvor slutter åpenheten og hvor begynner kontrollen?

Hvis myndighetene etablerer full kontroll over blokkjedenettverkene, kan teknologien utvikle seg fra å være et verktøy for åpenhet til å bli et masseovervåkingssystem. Se for deg et scenario der staten ikke bare sporer utgiftene sine, men også overvåker alle innbyggernes økonomiske transaksjoner. De potensielle konsekvensene inkluderer

- Fullstendig sporing av personlige utgifter. Myndighetene vil se hvem som bruker penger hvor og på hva.- Begrensninger i den økonomiske friheten. Myndighetene kan innføre "målrettede" budsjetter, slik at penger bare kan brukes på forhåndsgodkjente kategorier.- digital sensur. Visse organisasjoner eller enkeltpersoner kan bli nektet tilgang til finansielle tjenester.

Disse scenarioene er ikke lenger science fiction. I Kina påvirker det sosiale kredittsystemet allerede innbyggernes økonomiske atferd, og påvirker deres tilgang til lån, transport og jobbmuligheter. Hvis dette kombineres med blokkjeder, kan myndighetene få en helt ny grad av kontroll.

Digitale sentralbankvalutaer (CBDC)

Mange land er allerede i gang med å utvikle digitale sentralbankvalutaer basert på blokkjedeteknologi. EU utvikler den digitale euroen, USA forsker på den digitale dollaren, og Kina tester aktivt den digitale yuanen.

Forskjellen mellom tradisjonelle kryptovalutaer (f.eks. Bitcoin) og statskontrollerte DSP-er er imidlertid enorm:

- Bitcoin er desentralisert og ikke kontrollert av noen regjering.- DSP er fullt ut kontrollert av sentrale myndigheter.

Dette betyr at myndighetene i fremtiden automatisk kan begrense innbyggernes forbruk, innføre negative renter eller til og med "utløpe" penger basert på politiske eller økonomiske forhold.

Hvilken blokkjede er best for offentlige myndigheter?

Å velge riktig blokkjede er avgjørende for å sikre både åpenhet og sikkerhet i den offentlige finansforvaltningen. Her er noen av de mest lovende alternativene:

Ethereum

Ethereum er ledende innen smartkontrakter og desentraliserte applikasjoner. Det er en av de mest brukte blokkjedene, noe som gjør den til et ideelt valg for transparent finansforvaltning. Med Ethereum 2.0 (Proof-of-Stake) har energiforbruket gått betydelig ned, noe som gjør det til et mer bærekraftig alternativ.

Cardano

Cardano er kjent for sin vitenskapelige tilnærming og fokus på bærekraft. Den bruker Proof-of-Stake, noe som gjør den energieffektiv og samtidig sørger for sikkerhet og pålitelighet for finansielle operasjoner.

Polkadot

Polkadot er utviklet for å integrere flere blokkjeder, noe som gjør den spesielt verdifull for offentlige systemer som opererer på tvers av ulike plattformer. Parachain-arkitekturen muliggjør skalerbarhet og fleksibilitet, slik at infrastrukturen kan tilpasses spesifikke nasjonale behov.

Solana

Solana skiller seg ut med høy hastighet og lave transaksjonskostnader, noe som gjør den optimal for hyppige transaksjoner. Med en kapasitet på opptil 65 000 transaksjoner i sekundet tilbyr den høy skalerbarhet, samtidig som de lave avgiftene gir kostnadseffektiv drift. Dette gjør Solana ideell for applikasjoner som krever umiddelbar interaksjon.

BNB Chain

BNB Chain er en høytytende blokkjede som er designet for skalerbarhet og kostnadseffektivitet. Ved hjelp av Proof of Staked Authority (PoSA) kombinerer den lave avgifter og høyhastighetsbehandling, noe som gjør den attraktiv for offentlige myndigheter. Sentraliseringen, som skyldes et begrenset antall validatorer, gir imidlertid grunn til bekymring når det gjelder kontroll og potensielle sårbarheter.

Tezos

Tezos er kjent for sin selvoppgraderingsmekanisme, som muliggjør forbedringer uten nettverkssplittinger (forks). Den tilbyr fleksibilitet, langsiktig bærekraft og sikkerhet, noe som gjør den til et godt alternativ for forvaltning og lagring av sensitive offentlige data.

Hvis desentralisering og et veletablert økosystem er prioritert, er Ethereum det beste valget. Hvis skalerbarhet og lave kostnader er avgjørende, kan Solana eller Polkadot være bedre alternativer. For myndigheter som fokuserer på bærekraft, vil Cardano eller Tezos være ideelle.

Loading...

Hvor ligger balansen?

Integreringen av blokkjeder i offentlige systemer er uunngåelig. Spørsmålet er hvilken form denne blokkjeden vil ta - om den vil være desentralisert og transparent, slik at innbyggerne får lik tilgang til informasjon, eller sentralisert og myndighetskontrollert, slik at teknologien blir et instrument for masseovervåking.

Changpeng Zhao kan ha rett - blokkjeden har potensial til å gjøre statsfinansene transparente. Men hvis teknologien havner i gale hender, kan vi ende opp i en verden der alle økonomiske transaksjoner ikke bare registreres, men også godkjennes av staten.

Det endelige spørsmålet gjenstår: Er vi klare til å overlate absolutt kontroll over pengene våre til myndighetene?