WTI-oljeprisen faller under 63 dollar etter at samtalene mellom USA og Iran har lettet på forsyningsfrykten
WTI-futures faller under 63 dollar på grunn av atomdiplomati og frykt for handelsrelatert vekst
Terminkontraktene for West Texas Intermediate (WTI) falt med mer enn 1 % på mandag, og falt under 63 dollar fatet da frykten for forsyningsforstyrrelser avtok. Nedgangen satte en stopper for en todagers oppgang og ble forsterket av diplomatiske fremskritt mellom USA og Iran, noe som økte sannsynligheten for at mer iransk råolje kommer tilbake til de globale markedene.
Irans utenriksminister bekreftet at samtaler på ekspertnivå ville begynne denne uken i Oman for å legge grunnlaget for en atomavtale. En amerikansk tjenestemann delte optimismen, og beskrev den nylige dialogen som "svært god fremgang". En tredje runde med diskusjoner er planlagt til lørdag. Denne avtagende geopolitiske spenningen, kombinert med USAs sanksjoner mot kinesiske importører av iransk olje i forrige uke, har gjort utsiktene mer komplekse.
USOIL-prisdynamikk (mars 2025 - april 2025) Kilde: TradingView.
Økt OPEC+-tilbud og frykt for global etterspørsel øker presset
OPEC+ ligger fortsatt an til å øke råoljeproduksjonen med 411 000 fat per dag i mai, noe som bidrar til det pessimistiske presset. Selv om noe av denne økningen kan bli motvirket av at land som tidligere har overskredet kvotene sine, kan nettoeffekten likevel føre til at markedet blir preget av overforsyning. Samtidig har bekymringene for en langvarig amerikanskledet handelskrig dukket opp igjen, noe som øker risikoen for lavere global økonomisk vekst og svakere etterspørsel etter energi.
Til tross for den svake råoljen har en svakere amerikansk dollar begrenset brattere tap. Dollarfallet gir ofte støtte til dollardenominerte råvarer som olje, noe som gjør dem relativt sett mer attraktive for utenlandske kjøpere. Traderne holder likevel et øye med ukens globale PMI-er og neste fase av atomforhandlingene for å finne ytterligere katalysatorer.
I mellomtiden har oljeprisfallet allerede påvirket finansplanene i store eksportnasjoner. Angola står angivelig overfor et marginkrav på 200 millioner dollar knyttet til oljestøttet obligasjonsfinansiering. Nigeria justerer budsjettforutsetningene, og selv velstående Gulf-produsenter som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater sliter med priser som ligger under deres finanspolitiske break-even-punkt.
I tidligere rapporter har vi pekt på risikoen for fornyet volatilitet knyttet til geopolitiske endringer og produksjonstilpasninger. Mens makrofaktorene fortsatt dominerer, retter oljemarkedet nå fokuset mot atomdiplomati og beregninger på etterspørselssiden.
