MDG trapper opp klimakrav i budsjettforhandlingene for bygg- og anleggssektoren

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
MDG klimakrav i byggebransjen

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Kryptonyheter

Finansnyheter

Markedsstemmer

Meglernyheter

Nyheter fra tilsynsmyndighetene

Ciaran Ryan

04.06.2026

MDG trapper opp klimakrav i budsjettforhandlingene for bygg- og anleggssektoren — MDG skjerper klimakrav

Mot slutten av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett presser Miljøpartiet De Grønne på for strengere utslippskrav på norske bygge- og anleggsplasser. Partiet krever at minst 20 prosent av energiforbruket skal være utslippsfritt i 2027 og minst 80 prosent i 2030, noe som går lenger enn regjeringens tidligere forslag.

Høydepunkter

MDG krever fortsatt høyere andel utslippsfri energibruk og stor avgift på nye fossildrevne bygg- og anleggsmaskiner fra 1. januar i budsjettforhandlingene.
Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett innebærer kutt på 400.000 tonn CO2 og 28,4 millioner kroner bevilget til testprosjekter før nasjonale krav eventuelt iverksettes.
Striden om utslippskrav vil påvirke investeringsbehov, maskinanskaffelser og kostnader for aktører i offentlig bygge- og anleggssektor fram mot 2030.

Skjerpede krav i sluttfasen

Som Dagbladet rapporterer, bekrefter MDG-leder Arild Hermstad at kravet om høyere andel utslippsfri energibruk fortsatt ligger på bordet i budsjettforhandlingene. Partiet vil også innføre en betydelig avgift på nye fossildrevne bygg- og anleggsmaskiner fra 1. januar for å øke tempoet i overgangen til utslippsfrie alternativer.

Hermstad sier at klimakutt er svært viktig for partiet, og viser til at bygg- og anleggssektoren står for anslagsvis 15 til 16 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Han mener elektrisitet etter hvert blir standarden på byggeplasser, og signaliserer samtidig at MDG kan akseptere 95 prosent utslippsfri andel dersom full overgang blir for krevende.

Regjeringen la i mai fram et forslag i revidert nasjonalbudsjett som innebærer kutt på 400.000 tonn CO2 gjennom krav om nullutslipp i offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Forslaget er sendt på høring, og det er allerede satt av 28,4 millioner kroner til å teste løsninger på faktiske byggeplasser før nasjonale krav eventuelt blir innført.

Bransjen er delt om kostnader og gjennomføring

Leder i Maskinentreprenørenes forbund, Julie Brodtkorb, har tidligere sagt til Dagbladet at strengere krav vil gjøre bygging dyrere og mindre effektiv. Senterpartiet avviser også forslaget, og partileder Trygve Slagsvold Vedum sier til NRK at det opprinnelige klimakuttet er virkelighetsfjernt, kostbart og byråkratisk.

Et praktisk hinder er at en liten andel av maskinparken i Norge er utslippsfri. Ifølge tidligere anslag omtalt i teksten utgjør slike maskiner rundt én prosent av anleggsmaskinene i landet, noe som har vært brukt som argument mot å skjerpe kravene for raskt.

Erfaringene fra Klemetsrud i Oslo peker samtidig i en annen retning. Der bygger Anlegg Øst entreprenør en ny transformatorstasjon med et anbudskrav om 25 prosent utslippsfri drift, men prosjektet ligger an til å nå 76 prosent, ifølge prosjektleder Jøran Jørgensen. Han sier elektriske gravere og hjullastere fungerer godt i lettere anleggsarbeid, mens enkelte tyngre og mer spesialiserte maskiner fortsatt mangler i markedet.

Bærekraftsansvarlig Kristoffer Grøv i Anlegg Øst beskriver utviklingen de siste tre til fire årene som rask, med flere leverandører og stadig kraftigere elektriske maskiner. Selskapet mener 100 prosent utslippsfrie anleggsplasser fortsatt kan bli unødvendig dyre og teknisk krevende, men at 95 prosent framstår som gjennomførbart.

For bygg- og anleggssektoren betyr striden i budsjettforhandlingene at utfallet kan få direkte følger for investeringsbehov, maskinanskaffelser og kostnadsnivå i offentlige prosjekter fram mot 2030. Hermstad avviser at strengere utslippskrav trenger å stå i veien for målet om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, men sier staten og kommunene må kompenseres for ekstra kostnader.

I vår tidligere omtale av den økende interne uroen i MDG under forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett skrev vi at partiet vurderte å stå utenfor en ny budsjettavtale dersom klima- og naturgjennomslag ble svekket. Vi beskrev hvordan uenigheten særlig handlet om at Ap og Sp motarbeidet tiltak som nullutslippskrav på offentlige byggeplasser, noe som kunne endre dynamikken i sluttfasen av forhandlingene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?