Stortingets budsjettforhandlinger står fortsatt uten enighet om økte bevilgninger
Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett fortsetter på Stortinget etter at budsjettpartnerne ikke nådde sin egen frist natt til fredag. Tidsplanen er stram fordi Finanskomiteen må ha budsjettet innen mandag før behandlingen går videre neste uke.
Høydepunkter
- Stortingets budsjettforhandlinger står fortsatt uten enighet, med kostnadsrammen under 3,6 milliarder kroner brukt ved høstens budsjettavtale.
- Regjeringen foreslår å kutte oljepengebruken med 4,9 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett, men det ventes økte bevilgninger til krisepakke for byggenæringen, kollektiv og velferdstiltak.
- Norges Bank hevet 7. mai styringsrenta til 4,25 prosent, noe som øker presset på å holde pengebruken lav for å forhindre ny renteøkning i juni.
Stram tidsplan og krevende sluttforhandlinger
Dagbladet opplyser at partene avsluttet forhandlingene litt etter klokken ett i natt og møtes igjen rundt klokken 11 på Stortinget. Ifølge opplysningene er det delte vurderinger av hvor nær en enighet partiene faktisk er, der Arbeiderpartiet mener avstanden er liten, mens budsjettpartnerne mener det fortsatt gjenstår en del.
Tilbudene som ligger på bordet har på nåværende tidspunkt en kostnadsramme under nivået som ble brukt for å sikre enighet i budsjettforhandlingene i høst. Da ble det brukt 3,6 milliarder kroner, mens det totalt ble flyttet 14,8 milliarder kroner, selv om flere av budsjettpartnerne på forhånd mente det måtte brukes klart mer enn 3,6 milliarder for å få en avtale om revidert nasjonalbudsjett.
Rentehensyn og kamp om prioriteringene
Et viktig stridspunkt er hvor mye penger som kan brukes uten å øke presset i økonomien. Norges Bank hevet 7. mai styringsrenta fra 4 til 4,25 prosent, første økning siden desember 2023, og en ny renteøkning kan komme i juni, noe som gjør det politisk viktig for Arbeiderpartiet å unngå inntrykk av at budsjettet bidrar til høyere aktivitet og renteoppgang.Regjeringen foreslår i sitt utkast til revidert nasjonalbudsjett å kutte oljepengebruken med 4,9 milliarder kroner. Samtidig er det ifølge opplysningene stor sannsynlighet for økte bevilgninger til blant annet en krisepakke for byggenæringen, kollektivsatsing, bemanning i barnehager og SFO, samt noe høyere minsteytelser med vekt på minstepensjon.
Uenigheten handler også om innretningen på tiltakene. MDG vil ha sterkere klimakutt og ønsker blant annet å doble kravet om utslippsfrie byggeplasser, et forslag Senterpartiet har varslet at de vil stemme ned i Stortinget, mens de øvrige mulige tiltakene i større grad vurderes som akseptable på tvers av partiene. Likevel oppfatter budsjettpartnerne at nivået på pengebruken fortsatt er for lavt til at de er fornøyde.
I vår tidligere omtale av MDGs krav om strengere utslippskrav på norske bygge- og anleggsplasser i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett skrev vi at partiet presset på for en langt høyere andel utslippsfri energibruk innen 2027 og 2030, samt avgift på nye fossildrevne maskiner. Vi viste også til at regjeringens forslag la opp til klimakutt gjennom nullutslippskrav i offentlige prosjekter, men at både kostnader, gjennomføring og politisk motstand – særlig fra Sp – kunne gjøre dette til et avgjørende stridstema i sluttfasen.
- Forex
- Crypto