Økonomien i eurosonen slår prognosene i 1. kvartal
BNP i eurosonen slår prognosene med en vekst på 0,4 % i 1. kvartal, tross motvind fra handelen.
Økonomien i eurosonen vokste med 0,4 % i første kvartal 2025, noe som doblet de fleste prognosene og signaliserte overraskende motstandskraft midt i USAs handelspress og dempet forbrukeraktivitet.
Eurostat-data som ble offentliggjort onsdag, viste at regionen overgikk forventningene om en vekst på 0,2 %, med gevinster som i stor grad var drevet av mindre, søreuropeiske økonomier, melder Cryptopolitan.
Tyskland unngår resesjon, men momentumet er fortsatt svakt
Tyskland, den største økonomien i blokken, klarte en beskjeden økning i BNP på 0,2 % etter en nedgang på 0,2 % i 4. kvartal 2024, og unngikk med nød og neppe en teknisk resesjon. Veksten skyldtes en liten oppgang i forbruket og bedriftsinvesteringene, selv om svakheten i industrien vedvarte. Viktige sektorer som bilindustrien og bygg og anlegg er fortsatt under press fra økende kostnader og eksportusikkerhet, spesielt med tanke på USAs toll på europeiske varer som truer i løpet av sommeren.
Berlin står nå overfor en kritisk tidsfrist i juli, når en midlertidig reduksjon i USAs tollsatser fra 20 % til 10 % utløper. Tysklands økonomiminister Robert Habeck advarte i forrige uke om at landet kan komme til å oppleve nullvekst for hele året på grunn av disse handelsrestriksjonene og nedjusterte forventninger til næringslivet.
Sør-Europa og Irland leder an i oppgangen
Det overordnede veksttallet ble løftet av sterkere resultater i mindre økonomier. Spania og Litauen hadde begge en vekst på 0,6 % i kvartalet, mens Italia økte med 0,3 %. Irland hadde en kraftig kvartalsvekst på 3,2 % - ikke uvanlig med tanke på landets store eksponering mot multinasjonal aktivitet, som ofte forvrenger BNP-målingene.
Frankrike, på sin side, økte med bare 0,1 %, noe som gjenspeiler svak innenlandsk etterspørsel og begrenset momentum til tross for ECBs lettelser.
ECBs politikk er støttende, men ikke immun mot handelssjokk
Den europeiske sentralbanken har redusert rentene siden midten av 2023 for å stimulere veksten, og senest kuttet den styringsrenten til 2,25 % tidligere denne måneden. ECB-sjef Christine Lagarde sa at blokkens disinflasjonsbane nesten er fullført, noe som legger til rette for fortsatt politisk støtte. Hun advarte likevel om at eksterne sjokk - særlig Trumps tollagenda - risikerer å avspore utvinningen.
ESB skal oppdatere sine vekst- og inflasjonsprognoser i juni, og eventuelle tegn på eskalering av handelen med USA kan påvirke tempoet og omfanget av fremtidige rentekutt. I mellomtiden har EU ventet med å innføre gjengjeldelsestoll, men har antydet at samtalene med Washington må føre til fremgang før juli for å unngå ytterligere eskalering.
De siste dataene gir en sjelden positiv overraskelse for eurosonen. Men med skjør vekst i kjerneøkonomiene og økende ekstern risiko er veien videre fortsatt usikker.
Nylig skrev vi at euroen svekket seg noe på tirsdag og handlet rundt 1,1390 dollar etter å ha nærmet seg 1,15 dollar tidligere denne måneden, det høyeste nivået siden 2021.
