ECB: Inflasjonen holder seg høyere når energiprisene stiger

ECB: Inflasjonen holder seg høyere når energiprisene stiger
Energisjokk forlenger inflasjonspresset i euroområdet

​En ny kraftig oppgang i olje- og gassprisene vil trolig holde inflasjonen i euroområdet høy lenger enn tidligere ventet, ifølge Philip Lane, sjeføkonom i Den europeiske sentralbanken. Presset ventes å spre seg fra husholdningenes energiregninger til matvarer og varer før inflasjonen begynner å nærme seg ECBs mål fra rundt midten av 2027.

Høydepunkter

  • Høyere energipriser kan holde inflasjonen i euroområdet høy lenger.
  • ECB-prognosen anslår en inflasjon på 3 % i 2026.
  • Veksten i euroområdet holder seg motstandsdyktig til tross for energisjokket.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Lane sa at det siste energisjokket var bredere enn den innledende oljeprisoppgangen, ettersom også naturgasskostnadene steg, ifølge Bloomberg. Han venter at effektene vil nå strøm, matvarer og industrivarer, mens tjenesteinflasjonen bør forbli relativt begrenset.

Energi holder inflasjonen over målet

Vurderingen underbygger ECBs prognoser fra september, som anslår en gjennomsnittlig samlet inflasjon på 3 % i 2026 og 2,5 % i 2027, før den avtar til 2,1 % i 2028. Inflasjonen ventes å nå en topp på 3,6 % i fjerde kvartal 2026 etter hvert som høyere energikostnader slår gjennom i økonomien.

ECB har allerede svart på det vedvarende prispresset. Tidligere denne måneden hevet rådet for Den europeiske sentralbanken de tre viktigste styringsrentene med 25 basispunkter, slik at innskuddsrenten steg til 2,5 %. Beslutningstakerne sa at inflasjonen trolig ville holde seg godt over målet på 2 % i en lengre periode, og understreket at fremtidige beslutninger ville avhenge av nye økonomiske data, ikke en forhåndsbestemt rentebane.

Veksten møter en vanskelig balansegang

Høyere olje- og gasspriser skaper en vanskelig situasjon fordi de samtidig kan presse forbrukerprisene opp og svekke den økonomiske aktiviteten. Dyrere strøm, oppvarming og transport kan redusere husholdningenes kjøpekraft og samtidig øke driftskostnadene for bedriftene.

Foreløpig har økonomien i euroområdet klart seg bedre enn tidligere ventet. ECB anslår en BNP-vekst på 0,9 % i 2026, 1,4 % i 2027 og 1,5 % i 2028. Offentlige investeringer, et motstandsdyktig arbeidsmarked og utgifter til infrastruktur, forsvar og kunstig intelligens ventes å gi støtte.

Lane antydet at dette utsiktsbildet i stor grad avhenger av energisjokkets styrke og varighet. En mer langvarig prisoppgang vil svekke veksten, mens et mindre alvorlig sjokk vil gi innenlandske investeringer og offentlige utgifter større rom til å støtte aktiviteten.

ECB står derfor overfor utfordringen med å flytte oppmerksomheten fra det umiddelbare energiprisstøtet til de bredere økonomiske virkningene. Hvis høye kostnader fortsetter å slå gjennom i matvarer og varer, kan inflasjonen forbli over målet selv etter at energimarkedene stabiliseres. Dette gjør kommende inflasjonsdata enda viktigere når beslutningstakerne avgjør hvor restriktiv pengepolitikken må være.

Vi rapporterte også om ECB varsler flere rentehevinger mens energirisiko truer inflasjonsutsiktene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.