ECB fremmer integrasjon av bankmarkedet og forholdsmessig tilsyn i Europa
Europeiske banker opererer innenfor et mer robust regelverk, men debatten om etterlevelseskostnader og konkurranseevne står fortsatt sentralt i sektoren. Den europeiske sentralbanken sier at forenkling bør gå hånd i hånd med dypere markedsintegrasjon, fremfor å svekke tilsynsstandardene i euroområdet.
Høydepunkter
- ECBs Frank Elderson støtter å heve den forenklede regulatoriske terskelen fra €5 milliarder til €10 milliarder i eiendeler, noe som bringer 150 flere banker inn under lempeligere etterlevelsesregimer.
- Elderson mener at markedsfragmentering, ikke regulering, i hovedsak hemmer europeiske bankers konkurranseevne, og oppfordrer til å fullføre det indre markedet, bankunionen og en europeisk innskuddsgarantiordning.
- ECB forventer konkrete handlingsplaner fra bankene for AI-relatert cyberforsvar innen utgangen av oktober, og fremhever risikoer knyttet til modellavhengighet, datakvalitet og skykonsentrasjon.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
ECB argumenterer for enklere, risikobaserte regler
Som rapportert av Den europeiske sentralbanken, sier styremedlem Frank Elderson at kostnadene ved reguleringene etter finanskrisen fortsatt er berettigede, fordi de finansielle og samfunnsmessige skadene som krisen i 2008 førte til, langt oversteg byrden som ble pålagt bankene. Han sier at europeiske långivere nå er bedre kapitalisert, har sterkere likviditetsposisjoner og i gjennomsnitt er mer lønnsomme enn de har vært på mange år.Elderson sier at tilsynet har blitt mer komplekst, delvis fordi bankene varierer mye og står overfor et bredere spekter av risikoer, inkludert geopolitiske spenninger, cybertrusler, klima- og naturrisikoer samt kunstig intelligens. Han mener at kompleksitet ikke bør etterstrebes for sin egen skyld, og legger til at tilsynsmyndighetene allerede har redusert rapporteringskravene og fremskyndet prosesser, samtidig som han understreker at forenkling ikke må bli deregulering.
Når det gjelder forholdsmessighet, sier han at det nåværende rammeverket allerede gir enklere behandling til små og ikke-komplekse institusjoner, som kun rapporterer opptil 30% av dataene som kreves fra store banker. Han legger til at en heving av terskelen for denne kategorien fra 5 milliarder euro i totale eiendeler til 10 milliarder euro kan bringe rundt 150 flere banker inn i det forenklede regimet, mens lengre intervaller mellom regulatoriske gjennomganger og større gjenbruk av eksisterende stresstestdata også kan lette etterlevelseskravene for mindre långivere.
Elderson sier at enhver ytterligere forenkling må begrenses av hver banks risikoprofil og ikke må svekke sentrale tilsynsstandarder som styring, risikostyring, kapital, likviditet og motstandsdyktighet. Han sier også at en mer forholdsmessig tilnærming ville gjøre det mulig for tilsynsmyndighetene å konsentrere ressursene om de mest betydelige truslene mot finansiell stabilitet.
Fragmentering, AI og koblinger til ikke-bankfinansiering former konkurranseevnerisikoen
Elderson peker på fragmentering, snarere enn regulering i seg selv, som det største hinderet for europeiske bankers internasjonale konkurranseevne. Han sier at fraværet av et fullt integrert bankmarked hindrer långivere i å utnytte stordriftsfordeler, forbedre allokeringen av kapital og likviditet og utvide grensekryssende aktivitet i den europeiske økonomien.Han oppfordrer til å fullføre det indre markedet, spare- og investeringsunionen og bankunionen, inkludert en europeisk innskuddsgarantiordning. Etter hans syn fortsetter forskjeller i rettslige rammeverk, insolvensregimer og forbrukervernregler å gjøre grensekryssende bankvirksomhet unødvendig kostbar, på et tidspunkt da Europa trenger betydelige investeringer for å håndtere energiomstillingen, klima- og naturutfordringer samt demografisk press.
Når det gjelder global regulering, sier Elderson at Basel III bør forbli den felles referansen for bankregler, og argumenterer for at banker bør konkurrere på effektivitet, innovasjon og risikostyring fremfor svakere standarder. Han advarer om at en oppmykning av Pillar 1-kravene ikke vil fjerne risiko, men i stedet kan flytte mer av byrden fra regulering til tilsynsmessige inngrep.
Han sier også at AI skaper både muligheter og nye sårbarheter for banker, særlig innen cybersikkerhet, modellavhengighet, datakvalitet og konsentrasjonsrisiko knyttet til skyleverandører. Elderson bemerker at ECB i juli ba bankene om å revurdere cyberforsvaret, IT-budsjettene og bemanningen knyttet til AI-relaterte trusler, og forventer konkrete handlingsplaner innen utgangen av oktober.
Utover bankenes direkte bruk av AI sier han at tilsynsmyndighetene følger nøye med på forbindelser mellom långivere og ikke-bankfinansiering, inkludert private credit. Selv om markedsbasert finansiering kan bidra til å finansiere Europas strategiske prioriteringer, advarer han om at risiko ikke nødvendigvis forlater banksystemet når utlån flyttes utenfor det, fordi skjulte konsentrasjoner kan bygges opp gjennom overlappende eksponeringer mellom banker, private credit-tilbydere og bedriftslåntakere.
I vår tidligere artikkel om Bank of Englands oppfordring til planlegging av gjenoppretting på «bare metal»-nivå forklarte vi hvorfor tilsynsmyndighetene ønsker at bankene skal kunne gjenopprette kritiske tjenester selv om kjernesystemene er kompromittert. Vi bemerket at AI øker omfanget og kompleksiteten i cyberangrep, noe som får regulatorer til å kreve sterkere ende-til-ende-motstandsdyktighet og gjenopprettingskapasitet i hele finanssystemet.
Siste Europe nyheter
- Forex
- Crypto