ECB-undersøkelse blant forbrukere viser sterkere inflasjonsforventninger og svakere utsikter for veksten i euroområdet

Traders Union
Alle nyheter
Sentralbanker
ECB-undersøkelse: utsikter for inflasjon og vekst

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Darina Pashchenko

23.10.2026

ECB-undersøkelse blant forbrukere viser sterkere inflasjonsforventninger og svakere utsikter for veksten i euroområdet — ECB signaliserer blandede utsikter

Husholdningene i euroområdet rapporterer om litt høyere kortsiktige inflasjonsforventninger i september 2026, samtidig som forventningene til inntekts- og forbruksvekst øker. Den siste undersøkelsen fra Den europeiske sentralbank viser også svakere vekstutsikter for de neste 12 månedene, en høyere forventet arbeidsledighet og en opplevd innstramming i kredittvilkårene.

Høydepunkter

ECB-undersøkelse fra september viser at medianen for inflasjonsforventningene de neste 12 månedene stiger til 3,1 % fra 3,0 %, mens forventningene fem år fram i tid er uendret på 2,5 %.
Husholdningene forventer nå en økonomisk vekst i euroområdet på -1,5 % de neste 12 månedene, ned fra -1,2 % i august, og høyere arbeidsledighet på 11,3 % mot 11,0 %.
Forbrukerne forventer at boligprisen deres vil stige med 3,5 % de neste 12 månedene. Forventningene til boliglånsrenten holder seg på 4,9 %, samtidig som de venter en innstramming i kredittvilkårene.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

September-undersøkelsen viser blandede forventninger blant husholdningene

Ifølge Den europeiske sentralbank øker medianen for forbrukernes oppfatning av inflasjonen de siste 12 månedene til 3,6 % i september fra 3,5 % i august, mens forventningene til inflasjonen de neste 12 månedene stiger noe til 3,1 % fra 3,0 %. Inflasjonsforventningene tre år fram i tid er uendret på 2,9 %, og forventningene fem år fram i tid holder seg på 2,5 %. Usikkerheten rundt inflasjonsforventningene for de neste 12 månedene øker litt og ligger fortsatt over nivået før konflikten i Midtøsten startet.

Respondenter i den laveste inntektskvintilen rapporterer fortsatt i gjennomsnitt om høyere oppfattet inflasjon og høyere inflasjonsforventninger enn dem i den høyeste kvintilen. Yngre respondenter i alderen 18 til 34 år rapporterer også fortsatt om lavere oppfattet inflasjon og lavere inflasjonsforventninger enn eldre aldersgrupper.

Forventningene til nominell inntektsvekst de neste 12 månedene øker til 1,1 % fra 1,0 %, og forventningene til forbruksvekst stiger til 3,7 % fra 3,6 %. Oppfattet forbruksvekst de siste 12 månedene øker også, til 5,3 % fra 5,2 %, og husholdninger med lavere inntekt forventer igjen sterkere inntektsvekst enn husholdninger med høyere inntekt.

Ulike utsikter for vekst, arbeidsmarked og bolig

Husholdningene blir mer pessimistiske på vegne av økonomien i september, og forventet økonomisk vekst de neste 12 månedene faller til -1,5 % fra -1,2 % i august. Samtidig stiger forventet arbeidsledighet 12 måneder fram i tid til 11,3 % fra 11,0 %, selv om forbrukerne fortsatt forventer at arbeidsledigheten framover bare vil være litt høyere enn dagens oppfattede nivå på 10,6 %. Dette peker mot stort sett stabile utsikter for arbeidsmarkedet.

Inntektsforskjellene kommer fortsatt tydelig fram i forventningene til arbeidsmarkedet: Husholdninger i den laveste inntektskvintilen forventer en arbeidsledighet på 13,6 % om 12 måneder, sammenlignet med 9,7 % blant husholdninger i den høyeste kvintilen. Når det gjelder bolig, forventer forbrukerne at boligprisen deres vil stige med 3,5 % de neste 12 månedene, opp fra 3,4 % i august, mens forventningene til boliglånsrenten om 12 måneder er uendret fra juli på 4,9 %.

Husholdninger med lavere inntekt forventer fortsatt sterkere boligprisvekst, på 4,0 %, og høyere boliglånsrenter, på 5,7 %, enn husholdninger med høyere inntekt, som forventer en boligprisvekst på 3,2 % og boliglånsrenter på 4,4 %. Nettandelen av husholdningene som rapporterer om strammere tilgang til kreditt de siste 12 månedene, øker fra august. Nettandelen som forventer strammere kredittvilkår de neste 12 månedene, stiger også.

I vår tidligere artikkel om Mario Draghis advarsel om den politiske avveiningen mellom inflasjonskontroll og langsiktig vekst forklarte vi hans syn på at det å holde rentene over vekstraten for lenge kan forverre gjeldsutviklingen og til slutt øke inflasjonsrisikoen. Vi viste også til oppfordringen hans om at sentralbankene ikke bør holde rentene høyere enn nødvendig for å stabilisere inflasjonen på mellomlang sikt, samtidig som de benytter tiltak som fremmer vekst (for eksempel integrering av EU-markedet og målrettet investeringsstøtte) for å beskytte produktivitet og motstandsdyktighet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?