De Cos og Knot pekes ut som favoritter til å etterfølge Lagarde som ECB-president
Europeiske ledere møtes i Brussel 26.–27. november for å diskutere hvem som skal erstatte Christine Lagarde som president for Den europeiske sentralbanken. Beslutningen hennes om å gå av 7. februar 2027 har fremskyndet kampen om ledervervet, som kan forme pengepolitikken i eurosonen.
Høydepunkter
- Samtaler om ECB-etterfølgeren 26.–27. nov.
- Lagarde går av 7. feb. 2027.
- De Cos og Knot leder kampen om etterfølgervervet.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Bloomberg meldte at presidenten for Det europeiske råd, Antonio Costa, venter at lederne peker ut en foretrukket kandidat i november og tar en endelig beslutning i desember. Den fremskyndede tidsplanen følger etter at Lagarde torsdag kunngjorde at hun går av før tiden. Hun fratrer nesten ni måneder før den åtteårige perioden hennes utløper i oktober 2027.
De Cos og Knot peker seg ut som de fremste kandidatene
Pablo Hernández de Cos, tidligere sentralbanksjef i Spania og nå sjef for Bank for International Settlements, og tidligere sjef for Nederlands sentralbank, Klaas Knot, er de fremste kandidatene. En spørreundersøkelse blant økonomer i oktober viste at De Cos var favoritten, men forhandlinger mellom europeiske regjeringer kan føre til at en annen kandidat blir aktuell.
Utnevnelsen krever enighet mellom eurolandenes regjeringer. Finansministrene skal utarbeide en anbefaling, og Europaparlamentet skal delta i høringsprosessen. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz venter en beslutning før årsskiftet, så lederne får begrenset tid til å forhandle om en av Europas mest innflytelsesrike økonomiske utnevnelser.
Kampen kan også bli del av en bredere rokering. ECBs styremedlem Isabel Schnabel planlegger å gå av tidlig i 2027, mens mandatet til sjeføkonom Philip Lane utløper i mai. Regjeringene kan derfor forhandle om de tre stillingene samlet og avveie nasjonale interesser mot institusjonell erfaring.
Lagardes avgang reiser spørsmål om ECBs uavhengighet
Lagarde ble ECB-president i november 2019, etter Mario Draghi. Den tidlige avgangen skjer samtidig som det spekuleres i om hun kan få en fremtidig rolle i World Economic Forum, og mens interessen hennes for utviklingen rundt det franske presidentvalget øker.
Tidspunktet har politiske implikasjoner fordi Frankrikes president Emmanuel Macron skal delta i utvelgelsen av etterfølgeren før presidentperioden hans er over. Det kan føre til økt granskning av ECBs uavhengighet, særlig mens Frankrike står overfor politisk usikkerhet og økende press i statsobligasjonsmarkedene.
Lagardes avgang bryter også med forventningen om at ECB-presidenter sitter ut hele den åtteårige perioden. Før henne var Wim Duisenberg den eneste presidenten som gikk av før tiden, etter en avtale som ble inngått før institusjonen startet virksomheten i 1998.
Pengepolitikk og obligasjonsmarkeder øker innsatsen
Den neste ECB-presidenten skal føre tilsyn med pengepolitikken for 21 euroland og over 350 millioner mennesker. Utnevnelsen skjer mens sentralbanken håndterer energidrevet inflasjon knyttet til Iran-konflikten, økende statlige lånekostnader og forventninger om enda en renteøkning i desember.
Renten på tyske tiårige statsobligasjoner lå på rundt 3,36 % etter kunngjøringen, mens rentepåslaget på sammenlignbar fransk statsgjeld fortsatt var rundt 154 basispunkter. Denne rentedifferansen gjenspeiler investorenes bekymring for Frankrikes offentlige finanser og muligheten for bredere finansiell ustabilitet.
For markedene vil samtalene i november gi den første indikasjonen på om europeiske ledere foretrekker kontinuitet i politikken eller en annen tilnærming til inflasjon og finansiell stabilitet. Utnevnelsen i desember kan avgjøre hvem som overtar ansvaret for disse utfordringene når Lagarde går av i februar.
Som vi tidligere har meldt, holder ECB renten uendret på 2,5 % mens inflasjonspresset vedvarer.
- Forex
- Crypto