ECB signaliserer datadrevet politikk mens inflasjonsrisikoen fortsatt er høy
Med energidrevne prispress som fortsatt preger utsiktene for euroområdet, sier ECB-president Christine Lagarde at inflasjonen sannsynligvis vil holde seg høy i de kommende kvartalene. Hun peker også på stigende langsiktige renter, finanspolitisk press i høyt gjeldsbelastede medlemsland og økende cyberrisiko knyttet til AI som viktige utfordringer for beslutningstakerne.
Høydepunkter
- Den samlede inflasjonen i oktober på 4 % oversteg ECBs tidligere prognoser, men var i tråd med markedsforventningene. Økningen skyldtes hovedsakelig at energiinflasjonen steg til 20,8 %.
- Kjerneinflasjonen holder seg stabil på 2,5 %, mens tjenesteinflasjonen steg til 3,3 %. ECB avventer detaljerte data for å vurdere presset i de enkelte sektorene.
- Christine Lagarde understreker at ECB baserer politikken på data på grunn av vedvarende inflasjonsrisiko, og fremhever energifutures og høyere langsiktige renter som viktige drivere for beslutningene i desember.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Inflasjonsutsikter og politikkens retning
Ifølge ECB sier Lagarde at den samlede inflasjonen i oktober var 4 %, høyere enn sentralbanken hadde ventet noen måneder tidligere, men i tråd med markedsforventningene. Hun sier at økningen i hovedsak skyldes energi, og at energiinflasjonen steg til 20,8 % fra 18,9 % i september på grunn av konflikten i Midtøsten og redusert global raffinerikapasitet, samtidig som matvareinflasjonen også øker.Lagarde sier at de underliggende indikatorene fortsatt er stabile, med kjerneinflasjonen, som utelater energi, mat, alkohol og tobakk, uendret på 2,5 %, mens tjenesteinflasjonen steg noe til 3,3 %. Hun sier at ECB fortsatt trenger den detaljerte oppdelingen for å vurdere om prispresset på tjenester er konsentrert i energiintensive sektorer som transport, eller gjenspeiler bredere indirekte effekter.
Hun sier at ECB for tiden ikke ser andreordenseffekter utover dem som allerede er innarbeidet i prognosene, og viser til flerårige lønnsavtaler og selskapenes lønnsforventninger. Lagarde vil ikke foregripe den neste prognosen, men sier at høyere energifutures og høyere langsiktige renter siden septemberprognosene vil påvirke både inflasjonen og veksten. Hun legger til at det må betydelige endringer til for at den politiske retningen hun forventer i desember, skal bli endret.
Da Lagarde reflekterte over inflasjonsoppgangen etter energisjokket i 2021–22, sa hun at sentralbanker, inkludert ECB, feilaktig vurderte det innledende tilbudssjokket som forbigående. Hun sier at etterspørselssjokket som fulgte gjenåpningen, gjorde situasjonen mer komplisert og tvang beslutningstakerne til å revurdere denne antakelsen. Det har styrket ECBs nåværende tilnærming, der beslutninger tas fra møte til møte og baseres på data, i en situasjon hun beskriver som preget av økt usikkerhet og global fragmentering.
Draghis advarsel om avveiningen mellom inflasjonskontroll og langsiktig vekst viste hvordan det å holde rentene over vekstraten for lenge kan forverre gjeldsutviklingen og øke presset for «finanspolitisk dominans». I vår tidligere artikkel påpekte vi at sentralbankene bør prioritere å få inflasjonen tilbake til målet, samtidig som de unngår unødvendige skadevirkninger for investeringer og produktivitet. Den fremhevet også at tydelig kommunikasjon kan begrense spennvidden i forventningene til renteutviklingen når markedene rammes av nye tilbudssjokk.
- Forex
- Crypto