ECB vurderer tre modeller for tokenisering av sentralbankpenger
Den europeiske sentralbanken vurderer tre måter å bringe sentralbankpenger inn på blokkjedeinfrastruktur. ECBs styremedlem Isabel Schnabel presenterte alternativene på Bank of Englands konferanse Future of Money i London.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Ifølge tilsynsmyndighetens presentasjon vil det første alternativet innebære at sentralbanken utsteder reserver direkte på en programmerbar plattform. I den andre modellen vil det eksisterende systemet for bruttooppgjør i sanntid forbli uendret, mens et separat interoperabilitetslag kobler det til DLT-plattformer. Reservene vil ikke bli tokenisert, men systemene vil bli koblet sammen gjennom kryptografiske mekanismer.
Det tredje alternativet vil innebære å tokenisere reserver som holdes i sentralbanken og utstede oppgjørstokens som er fullt ut støttet av disse reservene. Slike tokens vil imidlertid representere private krav, ikke direkte forpliktelser fra sentralbanken.
Schnabel forklarte også hvordan dagens to-lags pengesystem kan bevares. Sentralbankpenger vil fortsatt være kjernen i oppgjørene, mens forretningsbankene vil fortsette å tilby penger og finansielle tjenester til kundene.
I denne modellen kan sentralbankpenger fungere på DLT-infrastruktur sammen med tokeniserte verdipapirer, innskudd og stablecoins.
Tokenisering blir en prioritet for bankene
Interessen for slik infrastruktur øker også blant store finansinstitusjoner. Ifølge en undersøkelse fra Lloyds forventer 71 % av beslutningstakerne på toppnivå i Storbritannias største finansinstitusjoner at tokenisering vil endre finansielle tjenester betydelig.
Raskere betalinger og oppgjør ble trukket frem som den viktigste potensielle fordelen av 60 % av respondentene. Ytterligere 41 % viste til mer effektiv håndtering av sikkerheter og likviditet. Samtidig sa 77 % at investeringer i ny teknologi hadde blitt en vekstprioritet, opp fra 41 % i 2025.
Lloyds mener tokenisering kan fremskynde oppgjør, forbedre bruken av sikkerheter og gjøre det enklere å flytte likviditet mellom markedsaktører.
Schnabel påpekte også at tokenisert infrastruktur kan gjøre finansielle transaksjoner programmerbare og atomiske. Det betyr at overføringen av en eiendel og betalingen for den kan skje samtidig, mens penger og finansielle instrumenter kan samhandle direkte på samme eller tilkoblede DLT-nettverk.
ECB har allerede begynt å teste disse tilnærmingene i praksis. Forrige måned lanserte sentralbanken Pontes-prosjektet, som skal støtte bruken av tokeniserte sentralbankpenger i DLT-baserte transaksjoner. Et annet prosjekt, Appia, utforsker ulike arkitekturer for tokeniserte markeder, blant annet en samlet hovedbok, sammenkoblede nettverk og flere delte hovedbøker.
Den digitale euroen er fortsatt et separat prosjekt
Parallelt fortsetter ECB arbeidet med den digitale euroen, som først og fremst skal brukes til daglige betalinger for forbrukere og bedrifter, ikke til interbankoppgjør. Forberedelsesfasen ble avsluttet i oktober 2025, og deretter gikk ECB videre med tekniske forberedelser, arbeid med markedsaktører og støtte til lovgivningsprosessen.
Prosjektet er nå i fasen med forberedelser til pilotprosjektet. ECB har allerede valgt ut 36 betalingstjenesteleverandører, mens selve piloten etter planen skal starte i andre halvår av 2027 og vare i 12 måneder. Hvis nødvendig lovgivning vedtas i 2026, forventer ECB å være klar for en mulig lansering av en digital euro i 2029.
Tidligere videreutviklet ECB strategien for den digitale euroen i det europeiske betalingsmarkedet.
Siste ECB nyheter
- Forex
- Crypto