Frankrikes arbeidsledighet når nesten seks års topp ettersom arbeidsmarkedet svekkes
Frankrikes arbeidsledighet klatret til sitt høyeste nivå på nesten seks år i andre kvartal, noe som signaliserer et ytterligere tap av momentum i et arbeidsmarked som hadde vært en av president Emmanuel Macrons sterkeste økonomiske prestasjoner. Forverringen gjør regjeringens langvarige ambisjon om full sysselsetting stadig vanskeligere å nå i forkant av neste års presidentvalg.
Høydepunkter
- Frankrikes arbeidsledighet steg fra 8,1 % til 8,3 % i andre kvartal.
- Resultatet var over økonomenes prognose på 8,2 %.
- Arbeidsledigheten er nå på sitt høyeste nivå på nesten seks år.
- Veksten i arbeidsstyrken utkonkurrerer sysselsettingsveksten.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Arbeidsledigheten steg til 8,3 % i andre kvartal fra 8,1 % i de foregående tre månedene, rapporterte Bloomberg. Tallet oversteg medianprognosen på 8,2 % fra en undersøkelse blant ledende økonomer, og var også dårligere enn INSEE sin egen prognose fra mars, som hadde anslått arbeidsledigheten til rundt 8,1 % innen midten av 2026.
Svekkelsen i arbeidsmarkedet fordyper seg
Den siste økningen forlenger en vending i Frankrikes sysselsettingsbilde etter år med forbedring. Da Macron startet sitt presidentskap i 2017, var reduksjon av arbeidsledigheten en sentral del av hans økonomiske program, støttet av endringer i arbeidsmarkedet og næringsvennlig skattepolitikk.
Disse gevinstene oppmuntret regjeringen til å sette et mål om å oppnå full sysselsetting innen slutten av Macrons andre periode. Det målet ser nå stadig vanskeligere ut ettersom svakere økonomiske forhold tynger ansettelsene.
En kilde til press er den fortsatte utvidelsen av arbeidsstyrken. Insee hadde forventet at den ville vokse med omtrent 178 000 personer på årsbasis i andre kvartal, delvis fordi pensjonsreformer holder flere eldre økonomisk aktive. Sysselsettingen var derimot anslått å øke med bare rundt 15 000 jobber i samme periode.
Gapet betyr at økonomien trenger sterkere jobbvekst bare for å forhindre at arbeidsledigheten stiger ytterligere.
Økonomiske sjokk kompliserer gjeninnhentingen
Frankrikes arbeidsmarked har stått overfor en rekke eksterne pressfaktorer. Energiprissjokket som fulgte Russlands invasjon av Ukraina svekket den bredere europeiske økonomien, mens Iran-krigen har introdusert en ny periode med usikkerhet for energikostnader og forretningsaktivitet.
Forverringen kommer også på et sensitivt politisk tidspunkt. Macron kan ikke stille til gjenvalg for en ny sammenhengende periode i presidentvalget i 2027, noe som gjør sysselsettingstrender til en del av debatten om hans økonomiske ettermæle.
Motstandere av hans næringsvennlige reformer vil sannsynligvis peke på den fornyede økningen i arbeidsledighet som bevis på at tidligere forbedringer ikke har skapt varig styrke i arbeidsmarkedet.
Sysselsetting blir en test for den franske økonomien
Oppgangen til 8,3 %, sammenlignet med INSEE sin tidligere forventning om omtrent 8,1 % innen midten av året, tyder på at arbeidsmarkedet svekket seg raskere enn antatt.
Det neste spørsmålet er om bedrifter reagerer på økonomisk usikkerhet ved å bremse rekrutteringen ytterligere. Med en arbeidsstyrke som fortsetter å vokse, trenger Frankrike vedvarende sysselsettingsvekst bare for å stabilisere arbeidsledigheten.
Det gjør kommende data for ansettelser, tillit i næringslivet og økonomisk vekst stadig viktigere. En fortsatt økning i arbeidsledigheten kan tynge husholdningenes tillit og forbruk, samtidig som det gjør regjeringens mål om full sysselsetting enda vanskeligere å forsvare.
Vi har også rapportert at Frankrikes inflasjon faller til ESB-målet etter at energikostnadene har trukket seg tilbake.
Siste France nyheter
- Forex
- Crypto