Inflasjonen i eurosonen når 3,3 % før ECBs rentebeslutning
Inflasjonen i eurosonen steg over 3 % i august da en ny kraftig økning i energikostnadene løftet veksten i konsumprisene til det høyeste nivået på nesten to år. Akselerasjonen styrker grunnlaget for nok en renteheving fra Den europeiske sentralbanken, og øker lånekostnadene for husholdninger og bedrifter som allerede møter dyrere energi.
Høydepunkter
- Inflasjonen i eurosonen steg til 3,3 % i august.
- Energiflasjonen akselererte kraftig til 14,3 %.
- Kjerneinflasjonen avtok svakt til 2,4 %.
- Markedene forventer nok en renteheving fra ECB.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Den årlige inflasjonen steg til 3,3 % i august, fra 2,9 % i juli, og nådde dermed det høyeste nivået siden september 2024, ifølge Eurostats foreløpige estimat. Energiprisene var den viktigste drivkraften og steg 14,3 % fra året før, sammenlignet med 10,3 % i juli, rapporterte CNBC.
Energi løfter den samlede inflasjonen
De siste tallene understreker Europas sårbarhet for nye forstyrrelser i de globale energimarkedene. Konflikten som involverer Iran og restriksjoner på skipsfart gjennom Hormuzstredet har økt prisene på råolje og raffinerte produkter, mens forstyrrelser i naturgassmarkedene har lagt ytterligere press nærmere hjemmemarkedet.
De øvrige inflasjonskomponentene forble betydelig svakere. Tjenesteinflasjonen avtok til 3,0 % fra 3,3 %, mens prisveksten på industrivarer utenom energi økte moderat til 1,2 % fra 0,9 %. Inflasjonen for matvarer, alkohol og tobakk holdt seg på 1,2 %.
Kjerneinflasjonen, som utelukker volatile priser på energi, matvarer, alkohol og tobakk, avtok til 2,4 % fra 2,5 %. Dette avviket innebærer at beslutningstakerne står overfor et inflasjonssjokk som i stor grad er konsentrert til energi, snarere enn en bred akselerasjon i hele økonomien.
Markedene priser inn nok en renteheving fra ECB
Investorene svarte med å styrke forventningene om at ECB vil stramme inn pengepolitikken på møtet 10. september. Markedsprisingen indikerte en sannsynlighet på 98,9 % for en heving på 25 basispunkter, noe som ville bringe den relevante styringsrenten til 2,5 %, basert på data fra LSEG.
ECB hevet allerede styringsrenten til 2,25 % i juni, den første hevingen siden 2023, da beslutningstakerne reagerte på inflasjonspresset som ble forsterket av konflikten i Midtøsten.
Det sentrale spørsmålet er om høyere energikostnader forblir midlertidige eller begynner å slå ut i lønninger, tjenester og bredere prisbeslutninger. Nedgangen i kjerneinflasjonen gir en viss trygghet, men at den samlede inflasjonen beveger seg ytterligere over ECBs mål på 2 %, øker risikoen for vedvarende prispress.
Høyere renter forsterker den økonomiske avveiningen
En ny renteheving vil gjøre inflasjonsbekjempelsen mer kostbar for økonomien som helhet. Høyere lånekostnader kan svekke etterspørselen etter boliger, øke kostnadene ved gjeldsbetjening og gjøre nye investeringer mindre attraktive, særlig for mindre selskaper som er avhengige av ekstern finansiering.
Med inflasjon på 3,3 % og energipriser som stiger 14,3 %, har ECB begrenset rom til å ignorere det siste sjokket. En innstramming i pengepolitikken som svar på en energidrevet økning risikerer imidlertid også å svekke veksten uten å løse forsyningsforstyrrelsen som står bak mye av prispresset.
Tidligere rapporterte vi at japanske obligasjonsrenter stiger til det høyeste nivået på 30 år når rente-forventningene øker.
- Forex
- Crypto