Norge forbereder innføring av EUs lønnsåpenhetsregler

Traders Union
Alle nyheter
Økonomiske tall
EUs lønnsåpenhetsregler i Norge

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Darina Pashchenko

28.10.2026

Norge forbereder innføring av EUs lønnsåpenhetsregler — Norge innfører EUs lønnsregler

Arbeidet med å innføre EUs likelønnsdirektiv i norsk lov er i gang, og reglene skal gi arbeidstakere og jobbsøkere større innsyn i lønnsnivåer. Målet er å redusere lønnsforskjeller, særlig mellom kvinner og menn, men erfaringer fra andre europeiske land gir et blandet bilde av effekten.

Høydepunkter

Norge forbereder implementering av EUs lønnsåpenhetsdirektiv, som innebærer rett til innsyn i start- og gjennomsnittslønn for sammenlignbare stillinger.
Direktivet forventes å øke kravene til rapportering om lønnsforskjeller mellom kjønn, samtidig som arbeidsgivere ikke kan be om tidligere lønnsopplysninger fra jobbsøkere.
Financial Times-analyse viser at land som innførte lignende regler har redusert lønnsforskjeller med 25 prosent siden 2014, men effekten varierer betydelig mellom land.

Regler om innsyn og rapportering

Som omtalt av E24, innebærer det nye EU-direktivet at jobbsøkere får rett til å vite hva startlønnen i selskapet er og hva gjennomsnittslønnen ligger på for ansatte i tilsvarende stillinger.

Direktivet trådte i kraft i juni i år, og prosessen med å ta det inn i norsk lov pågår. Blant endringene som trekkes frem, er at arbeidsgivere ikke lenger skal kunne spørre kandidater om hva de tjener i sin nåværende jobb, og at ansatte også kan få mulighet til å sammenligne egen lønn med lønnen til en som tidligere har hatt jobb i samme selskap.

En del av kravene finnes allerede i norsk regelverk, blant annet kravet om kjønnsnøytrale stillingsannonser og stillingstitler. Det nye ligger særlig i tydeligere krav til å redegjøre for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og i utvidet tilgang til lønnsinformasjon.

Usikker effekt for bedrifter og ansatte

LO støtter innføringen og mener større åpenhet kan gjøre det vanskeligere å forskjellsbehandle ansatte. NHO er mer skeptisk og peker på at reglene vil kreve mer rapportering fra selskapene.

Ifølge en analyse fra Financial Times har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn siden 2014 falt i 31 av 36 land. Medianlandet blant dem som må innføre direktivet, reduserte forskjellen med 25 prosent, mot 17 prosent i land som ikke måtte innføre det, noe som ifølge kommentaren ikke viser et entydig skille.

Erfaringene varierer også mellom land. Storbritannia, og delvis Frankrike, Sveits og Danmark, har sett at bred lønnsrapportering i store selskaper har hjulpet noe, mens Østerrike og Sverige har hatt svært liten eller ingen effekt på lønnsforskjellene.

Forskning fra Storbritannia og Danmark peker samtidig på at mindre lønnsforskjeller ikke nødvendigvis skyldes høyere lønn for kvinner, men svakere lønnsvekst for menn. I en tid med høyere renter, økt økonomisk uro og større oppmerksomhet om lønn blant unge arbeidssøkere, kan direktivet derfor få betydning for både lønnsforhandlinger og rapporteringskrav i norsk arbeidsliv, uten at det nødvendigvis utløser store lønnsløft.

I vår tidligere omtale av Høyesteretts avklaring om «særlig uavhengig stilling» forklarte vi at unntak fra reglene om arbeidstid og overtidsbetaling bare kan brukes når arbeidstakeren faktisk har kontroll over både arbeidstid og arbeidsmengde. Dommen, som springer ut av en tvist om ubetalt overtid, kan innebære at flere ansatte får krav på overtidsbetaling og at arbeidsgivere må være mer presise i vurderingen av hvem som kan unntas.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?