Inflasjonen i eurosonen når det høyeste nivået på tre år, drevet av økte energikostnader
Inflasjonen i eurosonen akselererte til 4 % i oktober, det høyeste nivået på mer enn tre år, og styrket forventningene om at Den europeiske sentralbanken vil heve renten igjen. Oppgangen, som i hovedsak skyldes energikostnader, innebærer at prisveksten på forbruksvarer er dobbelt så høy som ECBs mål på 2 %, mens beslutningstakerne vurderer de økonomiske konsekvensene av Iran-konflikten.
Høydepunkter
- Inflasjonen i eurosonen steg til 4 % i oktober, dobbelt så høyt som ECBs mål.
- Kjerneinflasjonen holdt seg på 2,5 %, mens tjenesteinflasjonen nådde 3,3 %.
- Markedene venter en ny renteheving fra ECB i desember.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Forbrukerprisene i de 21 landene i valutaunionen steg 4 % fra året før, mot 3,8 % i september, ifølge data fra Eurostat. Tallet var i tråd med økonomenes prognoser, mens kjerneinflasjonen, som utelater volatile komponenter som energi, holdt seg på 2,5 %, melder Bloomberg . Tjenesteinflasjonen økte svakt til 3,3 %.
Energikostnader løfter inflasjonen til det høyeste nivået på tre år
Oktobertallet var det høyeste siden september 2023, og gjenspeiler den fortsatte virkningen av høyere energipriser etter at krigen mellom USA og Iran brøt ut i februar. Sjokket har økt husholdningenes kostnader i hele Europa, selv om bredere inflasjonsmål har vist en betydelig mer moderat akselerasjon.
Avstanden mellom samlet inflasjon og kjerneinflasjon er særlig viktig for pengepolitikken. Energiprisene har drevet den siste oppgangen, men det underliggende prispresset er fortsatt relativt begrenset. Det tyder på at selskapene ennå ikke har overført hele kostnadssjokket til andre varer og tjenester.
ECB-tjenestemenn er fortsatt bekymret for at langvarig energiinflasjon etter hvert kan påvirke lønnsforhandlinger og selskapenes prisbeslutninger. Interne lønnsindikatorer peker nå mot langsommere lønnsvekst i 2027, noe som gir en viss trygghet for at inflasjonen kan avta uten en lang periode med aggressive rentehevinger.
ECB-tjenestemenn varsler ny renteheving i desember
ECB holdt innskuddsrenten uendret på 2,5 % i oktober etter to rentehevinger tidligere i år. Beslutningstakerne har imidlertid signalisert at pausen ikke bør tolkes som slutten på innstrammingssyklusen.
ECB-president Christine Lagarde har fastholdt at sentralbanken må reagere dersom inflasjonsrisikoen vedvarer. Bundesbank-president Joachim Nagel har også signalisert at en ny renteheving i desember kan bli nødvendig dersom inflasjonsutsiktene ikke bedres.
Finansmarkedene venter at neste pengepolitiske grep kommer på desembermøtet, der oppdaterte økonomiske prognoser vil gi et tydeligere bilde av vekst og inflasjon. Investorene venter at innskuddsrenten kan nå 3 % eller mer i løpet av 2027, selv om enkelte økonomer mener ECB kan nærme seg slutten på rentehevingene.
Høyere lånekostnader setter motstandskraften i eurosonen på prøve
Eurosonens økonomi har så langt vist seg mer motstandsdyktig enn ventet, til tross for høyere energipriser, amerikanske tollsatser og politisk usikkerhet i Frankrike. Den økonomiske veksten i tredje kvartal var høyere enn ventet, noe som gir beslutningstakerne et visst handlingsrom til å bekjempe inflasjonen uten umiddelbart å risikere en nedgangskonjunktur.
Ytterligere innstramming vil likevel øke finansieringskostnadene for husholdninger og bedrifter som allerede sliter med høye energiregninger. Økende globale obligasjonsrenter og relativt lave naturgasslagre før vinteren kan legge ytterligere press på økonomien.
ECB-beslutningen i desember vil derfor avhenge av om energiinflasjonen begynner å spre seg til lønninger og tjenester. Med kjerneinflasjonen stabil på 2,5 % må beslutningstakerne veie risikoen for vedvarende prisvekst mot faren for at høyere renter svekker den økonomiske veksten unødvendig.
Tidligere meldte vi at veksten i eurosonens industriproduksjon avtok i oktober samtidig som kostnadspresset tiltok.
- Forex
- Crypto