Én enkelt børs for Europa: Kan EU skape en konkurrent til Nasdaq og NYSE?

​Europa har i flere tiår tapt terreng til USA i kampen om store børsnoteringer, likviditet og kapital. For å endre dette snakker regionens to største børsgrupper igjen om å slå seg sammen. Hvis avtalen lykkes, kan den gjøre EUs fragmenterte marked om til en plattform som kan konkurrere med Nasdaq og NYSE.

En børs av «planetarisk skala»

Ifølge Financial Times er Euronext åpen for en sammenslåing med Deutsche Börse. Euronexts konsernsjef Stéphane Boujnah sa at ett alternativ kan være en fusjon spesifikt mellom selskapenes børsvirksomheter. Han utelukket heller ikke en full fusjon, men understreket at det ikke pågår noen samtaler for øyeblikket.

Den potensielle avtalen vil være betydelig i omfang. Euronext driver børser i åtte land, blant annet i Paris, Amsterdam og Milano, og har en markedsverdi på rundt €16 milliarder. Deutsche Börse, verdsatt til omtrent €50 milliarder, driver Frankfurt-børsen og Eurex, en av verdens største markedsplasser for derivathandel.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Boujnah mener en sammenslåing kan knytte sammen aksjemarkedene i EUs tre største økonomier — Tyskland, Frankrike og Italia. Han beskrev en slik struktur som en paneuropeisk markedsinfrastruktur av «planetarisk skala». I tillegg til aksjehandel driver begge gruppene også clearing, oppgjør og andre finansielle tjenester.

Investorene reagerte positivt på ideen. Etter Boujnahs uttalelser steg Euronext-aksjen med rundt 2,1 %, mens Deutsche Börse steg 2,9 %. Begge aksjene er opp rundt 26 % siden begynnelsen av 2026.

Kapitalen krysser Atlanterhavet

Europas største svakhet er det fragmenterte aksjemarkedet. EU har dusinvis av nasjonale markedsplasser med ulike regler og tilsynsmyndigheter, mens det amerikanske markedet er konsentrert rundt Nasdaq og NYSE. I 2024 utgjorde markedsverdien til EUs børser bare 73 % av regionens BNP. I USA nådde andelen 270 % av BNP.

Forskjellen er særlig tydelig i markedet for børsnoteringer. Ifølge ESMA har gjennomsnittlig 65 utenlandske selskaper per år blitt børsnotert i USA siden 2018, sammenlignet med bare 14 i EU. I 2024 sto utenlandske selskaper for 51 % av nye børsnoteringer i USA, mens deres gjennomsnittlige andel i EU mellom 2018 og 2024 bare var 9 %.

Amerikanske børser tilbyr selskaper dypere markeder og tilgang til en større gruppe store investorer. Forskjellen er spesielt tydelig blant teknologiselskaper: i enkelte høyteknologiske og kunnskapsintensive sektorer er medianverdsettelsen ved børsnotering i USA opptil ti ganger høyere enn i Europa.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Som følge av dette velger selv europeiske selskaper USA. Den britiske brikkeutvikleren Arm gjennomførte for eksempel børsnoteringen på Nasdaq i 2023 etter å ha valgt bort en notering i London. ECB har også nevnt CRH, Linde og Flutter Entertainment blant selskaper som de siste årene har flyttet primærnoteringen fra Europa til USA eller valgt bort europeiske børser.

Ett marked i stedet for åtte grenser

I dag må et selskap som ønsker å hente kapital i Europa i praksis velge mellom separate nasjonale markeder. Selv innenfor EU er aksjemarkedet fortsatt delt mellom ulike børsgrupper, nasjonale tilsynsmyndigheter og markedsinfrastrukturer. Paris og Milano er allerede en del av Euronext og opererer på en felles teknologiplattform, men regionens største marked — Tyskland — står fortsatt utenfor dette systemet.

For utstedere vil den største fordelen være tilgang til en bredere investorbase gjennom én enkelt infrastruktur. Et stort tysk selskap kan få bedre tilgang til kapital i Frankrike, Italia og Nederland, mens selskaper notert på Euronext kan nå flere tyske institusjonelle investorer. Denne mangelen på markedsdybde er en av Europas største ulemper i konkurransen om store børsnoteringer.

Likviditet er en annen faktor. Jo flere kjøpere og selgere som er samlet på én plattform, desto enklere er det å gjennomføre store transaksjoner uten å forårsake kraftige prisbevegelser. Dette er særlig viktig for store selskaper under børsnoteringer og den påfølgende handelen, der Nasdaq og NYSE fortsatt har en klar fordel.

En samlet struktur kan også konkurrere mer effektivt om selve børsnoteringene. I stedet for å velge mellom flere europeiske børser kan et selskap få tilgang til et marked som dekker EUs største økonomier. Det vil bringe den europeiske modellen nærmere det amerikanske systemet.

En avtale 20 år underveis

Ideen om å slå sammen Europas største børser er ikke ny. Det har vært gjort forsøk i to tiår. I 2006 forsøkte Deutsche Börse å kjøpe Euronext, men forlot til slutt avtalen. Euronext fusjonerte senere med NYSE, mens Europakommisjonen i 2012 blokkerte den foreslåtte fusjonen mellom Deutsche Börse og NYSE Euronext. Tilsynsmyndighetene var bekymret for at den sammenslåtte gruppen ville få for stor kontroll over Europas derivatmarked.

Et annet stort forsøk fra Deutsche Börse mislyktes i 2017. Europakommisjonen blokkerte fusjonen med London Stock Exchange Group på grunn av bekymring for redusert konkurranse. I 2023 diskuterte ledere fra Euronext og Deutsche Börse et mer begrenset alternativ — et joint venture rettet mot å tiltrekke europeiske børsnoteringer — men prosjektet ble aldri lansert.

Forholdene er nå gradvis i endring. Europakommisjonen vurderer sin tilnærming til store fusjoner og publiserte et utkast til nye regler 30. april 2026. Samtidig forsøker EU å integrere de nasjonale kapitalmarkedene: I desember 2025 foreslo Brussel en tiltakspakke med mål om å fjerne hindringer mellom finansmarkedene i unionen.

Ideen har også fått politisk støtte. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har tatt til orde for å opprette én europeisk børs. Men Euronext og Deutsche Börse står fortsatt overfor den samme grunnleggende hindringen: enhver fusjon mellom Europas to største børsoperatører må gjennom en konkurranserettslig vurdering. Boujnah har selv erkjent at disse hindringene er velkjente, og at eventuelle samtaler må være økonomisk fornuftige for aksjonærene, snarere enn drevet av politikere.

Én enkelt fusjon vil ikke være nok til å skape en fullverdig konkurrent til Nasdaq og NYSE. Amerikanske børser er fortsatt langt dypere og tiltrekker seg betydelig mer global kapital. Men en sammenslåing av Euronext og Deutsche Börse kan fjerne en av Europas største svakheter — fragmenteringen i markedet. Denne gangen har en slik avtale noe mange tidligere forsøk manglet: både et økonomisk insentiv for børsene og politisk etterspørsel etter et mer integrert europeisk kapitalmarked.