CertiK-ekspert: Hackere vinner kappløpet om sikkerhet – foreløpig

​Kryptobransjen fortsetter å tape milliarder av dollar på hackerangrep. Noen av de største truslene skyldes imidlertid ikke sårbarheter i selve blokkjedeteknologien, men svakheter i systemene og menneskene rundt den. I et intervju med Traders Union forklarte Natalie Newson, senior blokkjedetetterforsker hos CertiK, hvorfor hackere ligger foran sikkerhetsekspertene, hvor sikre kryptolommebøker egentlig er, og hva brukere kan gjøre for å beskytte midlene sine.

Hackere endrer taktikk

I første halvår av 2026 tapte kryptobransjen omtrent 1,31 milliarder dollar i 344 sikkerhetshendelser, ifølge CertiKs Hack3D-rapport. Ved første øyekast ser situasjonen ut til å ha blitt bedre sammenlignet med i fjor, men Natalie Newson mener at disse tallene gir et misvisende bilde.

Den tilsynelatende forbedringen gjenspeiler i stor grad Bybit-hacket på 1,45 milliarder dollar i første halvår av 2025. Hvis denne ene hendelsen holdes utenfor, økte tapene i bransjen faktisk med omtrent 28 % fra år til år.

«Det underliggende miljøet har altså ikke blitt bedre, og på noen områder har det blitt verre. Mesteparten av skadene skyldtes ikke briljant kodeknekking, men kompromitterte lommebøker og sosial manipulering av mennesker.»

Sårbarheter i kode er fortsatt den vanligste årsaken til angrep målt i antall hendelser. I løpet av de første seks månedene av 2026 registrerte CertiK 204 slike hendelser, som førte til tap på omtrent 152 millioner dollar. Kompromitterte lommebøker viste seg imidlertid å være mest ødeleggende: Bare 33 hendelser førte til tap på over 444 millioner dollar.

Phishingangrep sto for ytterligere 366 millioner dollar i tap. Selv om antallet phishinghendelser falt med mer enn halvparten sammenlignet med året før, gikk de økonomiske tapene bare ned med 11 %.

«Angriperne går bort fra masse­kampanjer og over til en håndfull svært målrettede angrep basert på sosial manipulering, og bare fire hendelser sto for rundt 85 % av alle phishingtap.»

Den største sårbarheten ligger utenfor blokkjeden

Hackere retter seg gjerne mot økosystemer der store kapitalbeløp er konsentrert. I første halvår av 2026 registrerte Ethereum flest hendelser, med 153 angrep som førte til tap på omtrent 523 millioner dollar. Solana opplevde betydelig færre angrep, men tapene nådde likevel 315 millioner dollar.

En betydelig del av skadene skyldtes bare to hackerangrep. I april stjal angripere 291 millioner dollar fra Kelp DAO og 285 millioner dollar fra Drift Protocol. Til sammen sto disse hendelsene for nesten 44 % av kryptobransjens samlede tap i løpet av seksmånedersperioden.

«Den største svakheten ligger egentlig ikke i selve blokkjeden. Den ligger i laget utenfor blokkjeden som alt er avhengig av: nøkkelhåndtering, signeringsprosesser, frontend-løsninger og infrastruktur som RPC-leverandører.»

Disse svakhetene utenfor blokkjeden bidrar til å forklare hvorfor selv prosjekter som har gjennomgått uavhengige sikkerhetsrevisjoner, fortsatt kan bli offer for hackere.

«En revisjon er et øyeblikksbilde av spesifikk kode på et bestemt tidspunkt, ikke et permanent kvalitetsstempel.»

Newson peker også på en økende tendens blant angripere til å rette seg mot eldre smartkontrakter som har vært i drift i mer enn ett år. Sårbarhetene deres kan ha gått ubemerket hen under tidligere gjennomganger. Derfor anbefaler CertiK å supplere revisjoner med kontinuerlig overvåking, bug bounty-programmer og ytterligere sikkerhetsgjennomganger etter kodeendringer.

AI gir hackere et midlertidig fortrinn

Kunstig intelligens endrer maktbalansen mellom nettkriminelle og selskaper som beskytter kryptobransjen. Hackere kan nå lage overbevisende deepfakes, generere phishingmeldinger på flere språk og automatisere svindeloperasjoner.

AI hjelper også angripere med å identifisere sårbarheter i kode raskere, noe som reduserer den tekniske kompetansen som kreves for å gjennomføre sofistikerte angrep. Cybersikkerhetsselskaper bruker samtidig den samme teknologien til å skanne kode i stor skala, oppdage mistenkelige transaksjoner og spore komplekse ordninger for hvitvasking av kryptovaluta.

«Begge sider drar nytte av dette, og akkurat nå er det et reelt våpenkappløp.»

De to sidene opererer likevel under svært ulike begrensninger. I motsetning til kriminelle må cybersikkerhetsselskaper overholde regulatoriske krav og sørge for at verktøyene deres leverer pålitelige resultater.

«På kort sikt tror jeg angriperne har overtaket, fordi de tar i bruk nye verktøy uten begrensninger knyttet til etterlevelse eller nøyaktighet.»

Balansen kan endre seg på lengre sikt. Newson mener at sikkerhetseksperter etter hvert kan få et fortrinn takket være tilgangen til store datamengder og muligheten til å skalere forsvaret sitt. Dette vil imidlertid kreve at kryptobransjen investerer mer aktivt i disse teknologiene.

Hackere går fra digitale angrep til fysisk vold

Kriminelle retter i økende grad angrep direkte mot kryptovalutaeiere og bruker fysisk vold og trusler for å få tilgang til verdiene deres. Slike angrep kan omfatte kidnappinger, innbrudd og utpressing. Ofrene inkluderer grunnleggere av kryptoprosjekter, selskapsledere, velstående investorer og til og med familiemedlemmene deres.

Disse forbrytelsene, kjent som wrench attacks, innebærer fysisk tvang for å få ofrene til å overgi kryptovalutaen sin. Økningen skyldes umiddelbare og irreversible kryptovalutatransaksjoner, lekkasjer av personopplysninger og investorenes egen offentlige aktivitet.

«Det er også et paradoks her: Når den digitale sikkerheten blir bedre, blir mennesket den enkleste veien inn.»

Newson råder personer med betydelige kryptovalutabeholdninger til å unngå å offentliggjøre informasjon om verdiene sine og bruke sikkerhetsmekanismer som hindrer én enkelt person i å overføre alle midlene på egen hånd.

Dette omfatter multisignatur-lommebøker og tidslåste transaksjoner. Slike tiltak kan gjøre tyveri vanskeligere selv under fysisk tvang, ettersom kriminelle ikke bare kan få tilgang til én lommebok eller tvinge eieren til å overføre midlene umiddelbart.

Kan cold wallets fortsatt stoles på?

Fysiske trusler reiser også spørsmål om hvordan kryptovaluta bør oppbevares. Selv enheter som forblir frakoblet internett, er avhengige av pålitelig firmware, forsyningskjeder og eiernes handlinger.

Newson mener imidlertid ikke at disse risikoene gjør hardware-lommebøker utdatert.

«Cold storage er fortsatt det beste alternativet de fleste har.»

Eksperten anbefaler å kjøpe enheter direkte fra produsentene, kontrollere og oppdatere firmware regelmessig og oppbevare seed phrases sikkert.

For større beholdninger anbefaler hun også multisignatur-løsninger, slik at sikkerheten til verdiene ikke avhenger av én enkelt enhet eller produsent. Å holde private nøkler offline gir fortsatt betydelig beskyttelse mot nettbaserte angrep.

Kan Web3 noen gang bli sikkert?

Av de 1,31 mrd. dollarene som gikk tapt i første halvår 2026, ble bare rundt 115 mill. dollar fryst eller gjenvunnet, ifølge CertiK. De resterende midlene var ikke blitt fryst eller gjenvunnet i rapporteringsperioden.

Det gjennomsnittlige tapet per hendelse var omtrent 3,8 mill. dollar, mens medianen var betydelig lavere, på rundt 139 000 dollar. Dette tyder på et stort antall mindre angrep som rammer mindre kjente prosjekter og brukerne deres.

Newson mener kryptoindustrien kan forbedre sikkerheten betydelig, men at dette krever en annen tilnærming til produktutvikling.

«Ingen tenker på kryptering når de bruker nettbank, og det er denne standarden Web3 må nå.»

Etter hennes syn bør kryptolommebøker tydelig forklare hva brukerne signerer, og advare dem før de samhandler med potensielt ondsinnede tjenester. Bedre verktøy for å gjenopprette tilgang og midler etter sikkerhetshendelser er like viktig.

Brukere bør ikke trenge inngående forståelse av blokkjedeteknologi for å håndtere verdiene sine på en sikker måte.

«Risikoen vil aldri bli null, akkurat som i tradisjonell finans, men utviklingen går i riktig retning.»

Den videre utviklingen av Web3 vil til syvende og sist ikke bare avhenge av forbedringer i blokkjeder og smartkontrakter, men også av hvor effektivt industrien kan beskytte vanlige brukere mot feil, svindel og nye angrepsformer.