Dmytro Kharkov

Inflasjon gjør kontanter til et tapsprosjekt – sparere må investere for å bevare kjøpekraften

Inflasjon gjør kontanter til et tapsprosjekt – sparere må investere for å bevare kjøpekraften
Kontanter er søppel.

​Konsumprisene i USA steg med 0,6 % i september, til 3,7 % på årsbasis, mens inflasjonen i euroområdet nådde 3,8 %, begge drevet av energikostnader. Kjerneinflasjonen ligger fortsatt på 2,6 % og 2,5 %, mens kontanter og innskudd fortsetter å tape seg i realverdi. Kan sparere fortsatt beskytte kapitalen når hver måned med høy inflasjon i det stille beskatter uinvesterte penger?

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Inflasjonen tar seg opp igjen på begge sider av Atlanteren

Den amerikanske KPI-inflasjonen oversteg konsensusestimatet på 3,6 % og nådde den høyeste årlige takten siden mai. Kjerne-KPI, som ekskluderer mat og energi, steg med 0,3 % fra måneden før og 2,6 % på årsbasis. Det er 0,2 prosentpoeng høyere enn i august. Bensinprisene steg med 9,1 % i løpet av måneden og bidro i stor grad til den samlede økningen.

I euroområdet var raten på 3,8 % den høyeste siden september 2023 og over prognosen på 3,6 %. Energiinflasjonen steg til 18,8 % fra 14,3 % måneden før, mens tjenesteinflasjonen nådde 3,2 %. 

«Selv om mye av det tapte kjøpekraften skyldes økende energikostnader, er det ingen grunn til å forvente at dette vil avta på kort sikt», sa Eric Winograd, sjeføkonom for USA i AllianceBernstein.

Energisjokk dominerer, men kjerneinflasjonen holder seg høy

Geopolitiske faktorer fører til økende olje- og gasspriser, noe som gjenspeiles i konsumprisindeksene. I USA steg energiindeksen med 5,2 % i september. I Europa var effekten enda sterkere. Christopher Hodge, sjeføkonom for USA i Natixis, beskrev den amerikanske rapporten som «utvilsomt høyere enn jeg forventet … og, mer bekymringsfullt, [inflasjonen] er bredt basert». Jeffrey Roach, sjeføkonom for USA i LPL Financial, uttalte at «inflasjonspresset brer seg utover energi, noe som tyder på at den siste etappen tilbake til målet kan forbli humpete og holde rentene høye».

Tjenesteinflasjonen i euroområdet har holdt seg godt over Den europeiske sentralbankens mål på 2 % i mer enn tre år. Sentralbankene må derfor håndtere inflasjon som er mer vedvarende enn anslått tidligere i år. Dessuten synes tradisjonelle penge- og finanspolitiske verktøy å være mindre effektive enn før.

Sentralbankene står overfor et pengepolitisk dilemma

Federal Reserve hevet styringsrenten med 25 basispunkter i september til intervallet 3,75 %–4,00 %. Dette er den første rentehevingen på tre år, og ytterligere innstramming er sannsynlig. ECB har gjennomført to rentehevinger i år. Jack Allen-Reynolds i Capital Economics sa at septembertallene «ikke endrer vårt syn om at ECB mest sannsynlig vil vente til desember før den hever rentene igjen». Ytterligere energisjokk kan imidlertid føre til flere justeringer i gjennomføringen av pengepolitikken.

Begge institusjonene forsøker å kontrollere inflasjonen uten å utløse en resesjon. Men de nåværende tiltakene har begrenset innflytelse på tilbudsdrevne sjokk. Situasjonen i arbeidsmarkedet vil trolig avgjøre omfanget og intensiteten i sentralbankenes tiltak de kommende månedene.

Kontanter mister sin appell når realavkastningen blir negativ

Med samlet inflasjon på 3,7 % i USA og 3,8 % i euroområdet har realavkastningen på kontanter og kortsiktige innskudd blitt negativ for de fleste sparere. Treasury Inflation-Protected Securities tilbyr imidlertid fortsatt positiv realavkastning. Realrenten på 10-årige TIPS var 2,84 % i midten av oktober, mens den femårige var 2,64 %. Noen innehavere kan dermed sikre en avkastning over offisiell KPI dersom verdipapirene holdes til forfall.

Å holde store kontantbeholdninger innebærer en betydelig alternativkostnad. Over flere år blir tapet av kjøpekraft betydelig. Pensjonister og institusjoner med langsiktige forpliktelser står tradisjonelt overfor de høyeste risikoene. Derfor erkjenner stadig flere behovet for å iverksette hastetiltak for å bevare sparepengene sine.

Populære alternativer for å håndtere vedvarende inflasjon

I dette miljøet benytter markedsdeltakere flere strategier for å minimere tapene sine eller til og med oppnå inntekter som overstiger fallet i kjøpekraft. Inflasjonsindekserte obligasjoner som TIPS eller tilsvarende i euroområdet er mye brukt på grunn av de positive realrentene som nå er tilgjengelige. Å spre investeringene over ulike løpetider gjør det mulig å håndtere reinvesteringsrisiko dersom prispresset avtar. Aksjer i sektorer som historisk har vist prissettingsmakt, kan også være fornuftige, men det kreves ytterligere ekspertise på disse områdene. 

Bitcoin og andre digitale aktiva er et annet alternativ som blir stadig mer populært. Mange investorer ser på BTC som en verdibevarer uavhengig av tradisjonelle pengepolitiske virkemidler. Men som for enhver volatil aktivaklasse varierer de faktiske resultatene betydelig. Uansett taper kapital som blir stående i kontanter jevnt verdi med dagens rater, og beskyttende tiltak blir derfor objektivt nødvendige.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.