Dmytro Kharkov

HSBCs varselsignaler peker på en større risiko for globale banker

HSBCs varselsignaler peker på en større risiko for globale banker
Varselsignaler fra HSBC.

HSBCs resultat i tredje kvartal steg med 32 %, men aksjekursen falt 6 % etter at inntektene var lavere enn ventet. Økte innskuddskostnader og eksponering mot private kredittmarkeder reiser spørsmål om hvor motstandsdyktige globale banker er. Kan økende kreditttap og likviditetspress utløse den neste globale bankkrisen? Uttalelsene fra IMF tyder på at dette er en reell mulighet. 

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Begrensningene ved rekordhøye bankoverskudd

HSBC Holdings rapporterte et resultat før skatt på 9,6 milliarder dollar for de tre månedene frem til september. Inntektene var på 18,6 milliarder dollar, under konsensusanslaget på 19 milliarder dollar. Mange investorer er derfor bekymret for lønnsomheten til de store bankene i dagens marked, preget av skjerpet konkurranse om innskudd og usikre renter.

«Markedet forventer noen ganger at vi oppjusterer prognosene eller målene våre», sa HSBCs finansdirektør Pam Kaur til journalister, ifølge Reuters. 

Bankene har hatt fordel av høyere renteinntekter og økt kundeaktivitet, men kostnadene har en tendens til å stige raskere enn inntektene. Markedsaktørene gir derfor uttrykk for denne bekymringen gjennom lavere etterspørsel etter bankaksjer.

Konkurransen om innskudd truer utlånsmarginene

Konkurransen om innskudd i Hongkong og Storbritannia får långivere til å tilby mer attraktive renter. Dette kan påvirke forskjellen mellom det bankene tjener på lån og verdipapirer, og det de betaler innskyterne. Andelen tidsinnskudd økte til 38 % av HSBCs portefølje i Hongkong, opp to prosentpoeng fra forrige kvartal. Dette kan øke finansieringskostnadene og svekke marginene.

Bankene konkurrerer om kundenes innskudd samtidig som de finansierer husholdninger, bedrifter og næringseiendom. Hvis dagens trender fortsetter, kan långiverne stramme inn kredittstandardene eller redusere utlånene til låntakere med høyere risiko. HSBCs rapporterte forventede kredittap falt med 17 % til 800 millioner dollar i kvartalet, som følge av lavere avsetninger knyttet til eiendom i Hongkong. 

Private kredittmarkeder utgjør en ny smittekanal

Private kredittfond har vokst, og finansierer hovedsakelig selskaper med begrenset tilgang til offentlige lånemarkeder. Båndene mellom långivere, investeringsfond og forsikringsselskaper blir stadig mer komplekse. Financial Stability Board anslo at private kredittmarkeder hadde eiendeler på mellom 1,5 og 2 billioner dollar. Organisasjonen identifiserte rundt 220 milliarder dollar i trukne og utrukne kredittrammer fra banker til private kredittfond i rapporteringsjurisdiksjonene.

Disse tallene viser hvordan uro i private markeder kan påvirke regulerte långivere gjennom indirekte eksponeringer. FSB advarte også om at sektorens nåværende størrelse og struktur ikke har vært prøvd under alvorlige økonomiske forhold. En mulig krise kan begynne med økende mislighold blant høyt belånte selskaper. Banker med forbindelser til berørte fond kan da få likviditetsproblemer.

IMF advarer: Motstandsdyktighet er ikke det samme som trygghet

Det internasjonale pengefondet (IMF) har identifisert flere sjokk som kan få alvorlige negative konsekvenser på mellomlang sikt. Disse omfatter stigende statsobligasjonsrenter, en korreksjon i AI-relaterte eiendeler og cyberhendelser. Athanasios Vamvakidis, assisterende avdelingssjef i IMFs avdeling for penge- og kapitalmarkeder, uttalte: «Men motstandsdyktighet er ikke det samme som trygghet.» Advarselen viste til den overveiende positive vurderingen av de fleste bankers motstandsdyktighet.

IMF identifiserte en gruppe svakere banker som kan bli underkapitaliserte under stress. De største risikoene finnes innenfor områder knyttet til finansinstitusjoner utenfor banksektoren. Ekspertene mener imidlertid ikke at en ny krise av samme omfang som i 2008 er uunngåelig. Det viktigste er å iverksette tiltak raskt og systematisk.

Hva kan utløse den neste bankkrisen?

Det mest bekymringsfulle scenarioet er en kombinasjon av sjokk som sprer seg gjennom hele bransjen. Høyere statsrenter svekker obligasjonsporteføljene og øker finansieringskostnadene. Dette vil ramme høyt belånte låntakere direkte, mens tap i private kredittmarkeder og tvungne eiendelssalg kan spre seg mellom markeder og banker.

Økende forventede kredittap, svake låneresultater, økende kredittpåslag og strengere utlånsstandarder i bankene kan være relevante indikatorer. Den neste globale bankkrisen kan utvikle seg gjennom sammenkoblede markeder, der belåning, likviditetsproblemer og lav kredittkvalitet forsterker hverandre. Dessuten kan utviklingen i realøkonomien og finanssektoren gå i motsatt retning, slik at tradisjonelle økonomiske indikatorer ikke gir et riktig bilde av situasjonen i økonomien.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.