Fra Wall Street til Bitcoin: Panikkbølge skyller over markedene

​Globale markeder rammes av en bølge av nedsalg. Teknologigiganter taper milliarder, aksjeindeksene stuper og Bitcoin faller kraftig. Mange peker på valget i USA, men de egentlige årsakene til panikken stikker langt dypere.

Børsverdier for flere billioner dollar forsvant på én dag

Et kraftig nedsalg begynte på Wall Street torsdag 5. november. Nasdaq Composite stupte 5,5 % og fikk sitt største endagsfall siden april 2025. S&P 500 falt 4,4 %, mens Dow Jones Industrial Average raste 3,4 %. Den samlede markedsverdien til selskapene i S&P 500 krympet med om lag 3 billioner dollar.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Teknologiselskapene ble særlig hardt rammet. Nvidia-aksjen falt 9 %, AMD og Micron Technology stupte begge 17 %, og Tesla falt 10,8 %. Den samlede markedsverdien til de sju største teknologiselskapene i USA, kjent som «Magnificent Seven», falt med mer enn 1 billion dollar.

Selskaper som bygger og driver infrastruktur for kunstig intelligens, kom også under kraftig press. Nebius-aksjen falt 15 %, CoreWeave falt 10 %, mens datasenteroperatørene Applied Digital, Cipher Digital og IREN alle falt med mer enn 14 %. Nasdaq Composite gikk inn i korreksjonsterritorium etter å ha falt nesten 12 % fra rekordnivået 6. oktober.

Fredag 6. november spredte nedsalget seg til de asiatiske markedene. Japans Nikkei 225 falt nesten 6 % og gikk inn i bjørnemarked. Sør-Koreas Kospi stupte mer enn 8 % tidlig i handelen, noe som førte til at børsen stanset handelen i 20 minutter. Ved stengetid var fallet redusert til om lag 6 %. Taiwans Taiex endte ned 4,5 %, etter også å ha falt mer enn 8 % tidligere på dagen.

Asiatiske produsenter av halvledere og AI-utstyr fikk noen av de største tapene. Sør-Koreas Samsung Electronics og SK Hynix falt henholdsvis rundt 6 % og 9 %. Taiwans TSMC stengte ned 4,7 %, mens Japans SoftBank Group og Kioxia begge falt rundt 11 %.

De europeiske markedene har så langt klart seg bedre enn de amerikanske og asiatiske. Om morgenen 6. november var Euro Stoxx 50-futures ned rundt 1 %, mens futures på britiske og tyske aksjeindekser falt henholdsvis 0,9 % og 0,8 %. Den paneuropeiske Stoxx 600 var samtidig opp mer enn 1,3 % for uken, støttet av bank-, helse- og industriselskaper.

Demokratenes seier avdekker svakheter i AI-bransjen

Den viktigste utløseren for nedsalget var Demokratenes seier i mellomvalget i USA 3. november. Partiet fikk kontroll over begge kamrene i Kongressen og vant flere viktige delstatsvalg. Investorene frykter nå at Demokratene kan innføre restriksjoner på byggingen av datasentre som trengs for kunstig intelligens.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Enkelte demokrater har allerede foreslått konkrete tiltak. Senator Bernie Sanders tok til orde for et landsomfattende moratorium på bygging av datasentre. Representant Yassamin Ansari foreslo å sette utviklingen av AI på pause. Texas er særlig viktig og står for 27 % av den planlagte datasenterkapasiteten i USA. Den påtroppende guvernøren Gina Hinojosa har lovet å fryse godkjenningen av nye prosjekter inntil det vedtas lovgivning som beskytter lokalbefolkningen.

Motstanden skyldes datasentrenes enorme forbruk av strøm og vann. Lokalsamfunn frykter høyere strømregninger og ytterligere belastning på infrastrukturen. Ifølge UBS-estimater kan om lag 30 % av den planlagte økningen i datasenterkapasiteten i USA fram mot 2028 bli rammet av byggeforsinkelser.

Den politiske risikoen har imidlertid bare forsterket problemer som har bygget seg opp i AI-bransjen gjennom flere måneder. Teknologiselskaper investerer hundrevis av milliarder dollar i datainfrastruktur, men investorene stiller stadig oftere spørsmål ved om investeringene vil lønne seg.

Markedet har begynt å revurdere altfor optimistiske forventninger. William de Gale, porteføljeforvalter i Blue Box Asset Management, sa til CNBC at mange finansmodeller forutsetter at AI-selskaper vil oppnå en årlig omsetningsvekst på 30 % i årevis framover. Etter hans syn må disse prognosene nedjusteres til 15–20 % fordi bransjen står overfor mangel på utstyr, strøm og kvalifisert arbeidskraft.

Bitcoin faller mens investorene søker trygge havner

Panikkbølgen spredte seg også til kryptomarkedet. Torsdag 5. november falt Bitcoin under 76 000 dollar og tapte mer enn 5 % på 24 timer. Ifølge CoinGlass tvang kryptobørser fram avvikling av posisjonene til nærmere 200 000 tradere det siste døgnet, med samlede likvideringer på over 1 milliard dollar. Om lag 924 millioner dollar gjaldt long-posisjoner – veddemål på at kryptoprisene skulle stige.

Se innlegget på X Laster inn...

Tweeten ble slettet av forfatteren.

Men vi lagret alt 🙂.

Investorene begynte å flytte penger til trygge havner. Etterspørselen etter statsobligasjoner i USA, Japan og Kina økte og presset rentene ned. Renten på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid falt til rundt 4,8 %. Den amerikanske dollaren, japanske yen og sveitsiske franc styrket seg. Gull, som vanligvis stiger i perioder med uro i markedene, falt samtidig rundt 1 % om morgenen 6. november, da enkelte investorer solgte edelmetallet for å dekke tap på andre aktiva.

Situasjonen i Midtøsten utgjør en ytterligere trussel. Bob McNally, toppsjef i Rapidan Energy Group, sa til CNBC at han anslår 80 % sannsynlighet for at USA igjen vil gjennomføre militære angrep mot Iran. Han forventer at en ny opptrapping vil løfte prisen på både Brent- og WTI-råolje til over 100 dollar fatet. Det vil øke inflasjonspresset og gjøre det vanskeligere å senke rentene.

Hva skjer videre med verdensmarkedene etter krakket?

Hva som skjer videre, vil ikke bare avhenge av beslutningene til amerikanske politikere, men også av teknologiselskapenes økonomiske resultater. Hvis byggingen av datasentre avtar samtidig som AI-utgiftene fortsetter å vokse raskere enn overskuddet, må investorene revurdere verdsettelsen av selskaper som nylig ble regnet blant markedets største vinnere. Høye renter og en mulig oppgang i oljeprisene kan legge ytterligere press på markedene.

Det massive nedsalget varsler imidlertid ikke nødvendigvis starten på en langvarig krise. Etterspørselen etter AI-teknologi er fortsatt sterk, og enkelte analytikere mener aksjefallet har vært for kraftig. Den største endringen gjelder investorenes holdning til risiko: Troen på endeløs vekst i AI-bransjen er ikke lenger nok. Selskapene må nå bevise at de hundrevis av milliardene dollar som er investert i dem, kan gi reell fortjeneste.