Trustee-gründer Vadym Hrusha: Fremtidens kryptobetalinger tilhører AI-agenter

​Kryptovalutaer beveger seg gradvis utover investeringsmarkedet og blir en del av hverdagsøkonomien. Regulatoriske hindringer, infrastrukturutfordringer og sikkerhetsbekymringer fortsetter imidlertid å bremse utbredelsen. I et intervju med Traders Union snakker Trustee-gründer Vadym Hrusha om utviklingen innen kryptobetalinger, konkurransen med bankene og AI-agentenes rolle i fremtidens finans.

Hvorfor tradisjonell bankvirksomhet må endres

Før han grunnla Trustee, jobbet Vadym Hrusha i IT-bransjen i nesten ti år, blant annet med prosjekter for Bank of America og HSBC. Denne erfaringen ga ham en forståelse for banksystemets pålitelighet, sikkerhet og operative disiplin. Samtidig mener han at det tradisjonelle finanssystemet ofte er bygget rundt institusjoner og mellomledd, snarere enn menneskers behov.

«Jeg mener at det utdaterte er selve tilnærmingen der man kan sende en melding til et annet land på ett sekund, mens en pengeoverføring fortsatt kan kreve flere mellomledd, tid og uoversiktlige gebyrer. Bitcoin viste en annen arkitektur: Verdier kan overføres via et åpent nettverk uten en sentral myndighet.»

Dette betyr ikke at bankene bør forsvinne, eller at teknologi fjerner behovet for sikkerhet og regulering, presiserer Hrusha. Trustees ledende prinsipp er å gjøre det mulig for folk å dra nytte av blokkjedeteknologi uten å måtte forstå de tekniske detaljene.

Han tror at brukerne fremover vil være mindre opptatt av å velge mellom banker og kryptovalutaer, og mer opptatt av å finne praktiske finansielle tjenester.

Endrede kundepreferanser

Ved utgangen av 2025 hadde Trustee Plus passert én million brukere. Hrusha mener imidlertid at produktets endrede rolle er enda viktigere enn den voksende brukerbasen. Tidligere gikk folk først og fremst inn i kryptovalutamarkedet for å investere og handle, men nå ser de i stadig større grad etter måter å motta overføringer, veksle aktiva, bevare sparepengene eller betale på der disse mulighetene finnes.

Medlemmer av Trustee-teamet. Kilde: Trustee.

Dette behovet er særlig tydelig blant mennesker som bor og arbeider i flere land.

«Når det gjelder funksjonalitet, ligger den største praktiske verdien i å kombinere enkle overføringer, veksling av digitale aktiva og verktøy for hverdagsbetalinger. Det viktigste er ikke selve funksjonslisten, men at hele prosessen kan gjennomføres uten unødvendige trinn.»

Ifølge Hrusha bør en kryptolommebok være like enkel og intuitiv som enhver moderne finansapp. Bruken av blokkjedeteknologi er ikke lenger noen grunn til å ha en komplisert brukeropplevelse.

Hvordan kan lommebøker konkurrere med store børser?

Store plattformer har betydelig kapital, et globalt publikum og avansert handelsinfrastruktur. Uavhengige lommebøker trenger imidlertid ikke nødvendigvis å konkurrere med dem på størrelse.

«Uavhengige produkter kan lykkes med andre fordeler: enkelhet, spesialisering, fleksibilitet og transparente vilkår for brukerne.»

Hrusha trekker frem selvforvaring som en slik fordel, fordi det gir brukerne den primære kontrollen over aktivaene sine. Han advarer imidlertid om at ikke alle lommebøker følger denne modellen, og at børstjenester, kortbetalinger og andre regulerte aktiviteter har egne krav. Kontroll over private nøkler fjerner ikke reglene som gjelder for tilknyttede tjenester.

Til syvende og sist tror Trustee-sjefen at brukerne ikke nødvendigvis vil velge det største selskapet, men et produkt de stoler på, og der de forstår hvordan ansvaret er fordelt.

Hva hindrer utbredelsen av kryptokort?

Selv Coinbase, Bybit og OKX tilbyr ikke kryptokort i alle land. Hrusha forklarer at problemet ligger i de kompliserte prosessene som foregår bak kulissene.

«Fra brukerens perspektiv virker et kryptokort enkelt: Du har en saldo i digitale aktiva og et kort du kan betale med. I virkeligheten er flere parter involvert i hver transaksjon. Dette omfatter kortutstederen, betalingsnettverket, bankinfrastrukturen, vekslingsleverandører og andre partnere.»

I mange modeller mottar forhandlerne vanlige betalinger i fiatvaluta, mens kryptoaktiva fungerer som finansieringskilde eller veksles på et tidspunkt i prosessen. Å betale med et kryptokort betyr derfor ikke at forhandleren tar imot kryptovaluta direkte.

Hrusha peker på tre hindringer:

• Forskjeller i regulering og operative krav mellom land;
• Infrastrukturkostnader;
• Behovet for transparente gebyrer og grenser.

MiCA: Felles regler og kostnadene ved etterlevelse

Overgangsperioden under MiCA for tilbydere av kryptoeiendelstjenester i EU utløp 1. juli 2026, selv om den ble avsluttet tidligere i enkelte land. Hrusha vurderer regulering ut fra to kriterier: forbrukerbeskyttelse og muligheten til å opprettholde konkurranse og innovasjon.

«Harmonisering av reglene er en fordel, men den har en kostnad. Lisensiering og opprettholdelse av etterlevelsesprosesser krever betydelige ressurser. For mindre teknologiteam kan dette bli en betydelig hindring som styrker de største markedsaktørenes posisjon.»

For selskaper spiller autorisasjon, risikostyring og juridiske strukturer nå en avgjørende rolle for hvilke tjenester de kan tilby. Samtidig støtter Hrusha krav som står i forhold til den faktiske risikoen.

«For bedrifter er det eneste som er verre enn strenge regler, rettslig usikkerhet. Et solid regelverk gjør mer enn å innføre kontroll; det gjør det også mulig å planlegge produkter flere år frem i tid.»

Hvordan USDT-restriksjoner påvirket brukerne

Sent i 2024 kunngjorde Trustee restriksjoner på enkelte tjenester som involverte USDT i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Dette skapte ulemper for folk som var vant til en bestemt eiendel eller overføringsmåte.

Hrusha påpeker at stablecoins varierer når det gjelder utsteder, reserver, innløsningsvilkår, nettverk og risiko.

«Det er viktig å ikke forveksle to separate spørsmål her. Det første gjelder selve eiendelens juridiske status. Det andre er om en bestemt juridisk enhet har tillatelse til å tilby en bestemt tjeneste i et bestemt land.»

Selv om en stablecoin oppfyller visse regulatoriske krav, betyr ikke det automatisk at en tjenesteleverandør har tillatelse til å tilby alle typer transaksjoner knyttet til den.

Hrusha tror ikke at én enkelt token vil dominere dette segmentet i fremtiden. I stedet mener han at brukernes valg vil avhenge av utstederens pålitelighet, likviditet, transaksjonskostnader, kompatibilitet og tilgjengelige tjenester.

Utfordringene ved å drive virksomhet i Ukraina

Hrusha mener at Ukrainas marked for virtuelle eiendeler trenger større juridisk forutsigbarhet. Én rammelov er ikke nok. Det er også behov for gjennomføringsforskrifter, tydelig definerte regulatoriske ansvarsområder, godkjenningsprosedyrer, skatteregler og et klart skille mellom tjenester knyttet til kryptovaluta, betalinger og bankvirksomhet.

«Markedet finnes allerede: Det er brukere, teknologiselskaper og ukrainske team som utvikler internasjonale produkter. Spørsmålet er om vi vil skape forhold som gjør det lønnsomt å utvikle slike virksomheter her.»

For Trustee er det ikke bare den tekniske evnen til å tilby tjenester som er viktig, men også en stabil driftsmodell med pålitelige partnere. Selskapet undersøker muligheter for å utvide tjenestetilbudet, men har ikke kunngjort noen lanseringer.

Trustees grunnlegger Vadym Hrusha sammen med Ethereum-medgrunnlegger Vitalik Buterin. Kilde: Trustee.

«Vi er åpne for å vurdere en utvidelse av tjenestetilbudet etter hvert som de nødvendige forutsetningene kommer på plass. Men jeg vil helst ikke love bestemte funksjoner eller tidsplaner på dette stadiet.»

Ifølge Hrusha er langsiktig stabilitet viktigere enn å komme med kunngjøringer for kunngjøringenes skyld. Han mener Ukraina kan bli en konkurransedyktig jurisdiksjon dersom regelverket fungerer effektivt i praksis.

Kan egenforvaring gjøres enklere?

I juli 2026 kunngjorde Trustee en integrasjon med Privy for å utvikle løsninger for egenforvaring av kryptovaluta. Selskapets administrerende direktør ser potensial i å kombinere den enkle brukeropplevelsen fra forvaltede tjenester med brukernes kontroll over egne eiendeler.

«Vanlige brukere trenger en kjent brukeropplevelse: enkel registrering, ukomplisert gjenoppretting av kontoer og færrest mulig tekniske trinn. Men enkelheten må ikke tilsløre det viktigste spørsmålet: Hvem kan faktisk kontrollere eiendelene?»

Egenforvaring avhenger ikke av om brukerne logger inn via Google eller Apple, men av hvordan private nøkler håndteres, om brukerne kan signere transaksjoner selvstendig, og om tjenesteleverandøren kan kontrollere midlene deres uten samtykke. Hrusha presiserer at samarbeidet med Privy er et skritt på veien mot å utvikle slik infrastruktur, ikke en påstand om at alle annonserte funksjoner allerede er tilgjengelige for alle brukere.

Slik balanseres AML-kontroller og økonomisk frihet

Finansiell overvåking er nødvendig for å bekjempe svindel og hvitvasking av penger, mener Hrusha. Problemene oppstår når etterlevelseskontroller er uoversiktlige for lovlydige brukere.

«Problemet oppstår når en lovlydig person ikke forstår hvorfor en transaksjon er forsinket, hvilke dokumenter som kreves, eller hvordan kontrollprosessen foregår.»

Han støtter en risikobasert tilnærming der transaksjoner med høyere risiko kontrolleres grundigere, i stedet for at alle pålegges samme byrde.

Ifølge tallene han oppga, blir rundt 0,04 % av transaksjonene i det aktuelle utvalget underlagt forsterkede kontroller mot hvitvasking av penger (AML). Tallet gjelder spesifikt forsterket kontroll og betyr ikke at andre transaksjoner er unntatt fra standard overvåking.

Selskapet legger også vekt på rask saksbehandling, tydelig kommunikasjon og muligheten til å klage på avgjørelser, der loven og sikkerhetskravene tillater det.

«Økonomisk frihet betyr ikke fravær av regler. Det betyr å kunne forstå reglene på forhånd, ha kontroll over eiendelene sine etter den valgte modellen og ha forutsigbare ordninger for å beskytte egne interesser.»

Hva vil forme fremtiden for kryptomarkedet?

Hrusha peker på fem trender. Den første er en dreining fra spekulasjon mot praktisk bruk, blant annet overføringer, betalinger og internasjonale oppgjør som fortsatt er nyttige både i oppgangs- og nedgangsmarkeder.

Den andre er utviklingen av stablecoins som finansiell infrastruktur, noe som avhenger av tillit til utstederne, kvaliteten på reservene, regulering og integrasjon med betalingssystemer. Den tredje trenden er egenforvaring uten unødvendig teknisk kompleksitet, med sikker gjenoppretting av kontoer.

Den fjerde er strengere regulering, som vil kreve at selskaper har tydelige forretningsmodeller, håndterer risiko og overholder regelverket i ulike markeder.

Hrusha legger særlig vekt på den femte trenden: AI-agenter som ikke bare kan analysere informasjon, men også gjennomføre finansielle transaksjoner.

«I dag bidrar de allerede til å analysere informasjon og ta beslutninger. Neste steg er å gjennomføre faktiske finansielle handlinger på vegne av en person eller et selskap. Det kan være å betale regninger, administrere beløpsgrenser, foreta overføringer og gjøre opp betalinger med motparter.»

Slike agenter vil imidlertid trenge tydelig definerte tillatelser, grenser, aktivitetslogger, beskyttelse mot misbruk og mulighet til å tilbakekalle tilgangen umiddelbart. Hrusha mener at blokkjede kan gi et programmerbart grunnlag for disse operasjonene. Han forventer konkurranse ikke bare mellom AI-modeller, men også mellom plattformer som på en sikker måte kan koble intelligente systemer til tilgang på penger.

Når gründeren snakker om et fremtidig produkt utviklet for ti millioner AI-agenter, forklarer han at tallet illustrerer markedets potensielle størrelse, og ikke er en prognose for en bestemt dato.

«For meg avgjøres ikke fremtidens finans av hvor mye en bestemt token koster ved årets slutt. Det som betyr mer, er hvor enkelt mennesker og programvareassistentene deres kan bruke digitale eiendeler til oppgaver i den virkelige verden.»