USA trekker seg fra kravet om at Google skal selge AI-eiendeler

Det amerikanske justisdepartementet har gått bort fra forslaget om å tvinge Google til å selge sine AI-investeringer, inkludert eierandelen i Anthropic, men fortsetter å presse på for tiltak for å begrense Googles dominerende posisjon innen søk på nettet.
De viktigste poengene
- Justisdepartementet trakk seg fra å kreve at Google selger sine AI-investeringer, med henvisning til potensielle utilsiktede konsekvenser for AI-sektoren i utvikling.
-Justisdepartementet og 38 delstatsadvokater ønsker fortsatt tiltak som salg av Googles Chrome-nettleser og restriksjoner på søkemotoravtaler for å gjøre noe med Googles søkemonopol.
-Google advarer om at de foreslåtte tiltakene kan skade amerikanske forbrukere og nasjonal sikkerhet, mens den tverrpolitiske juridiske koalisjonen og Alphabet Workers Union støtter DOJs tilnærming.
Justisdepartementet gir opp å presse på for Googles AI-salg
I et bemerkelsesverdig skifte droppet DOJ sitt tidligere krav om at Google skulle selge sine investeringer i AI-selskaper som Anthropic, OpenAIs konkurrent. Denne avgjørelsen var påvirket av nye bevis som tyder på at et forbud mot Googles AI-investeringer kan forstyrre konkurransen og innovasjonen i AI-sektoren, melder Reuters.
Alphabet Inc Class A (GOOGL) aksjekursdynamikk (2021 - mars 2025) Kilde: TradingView
Googles minoritetsandel i Anthropic er verdsatt til milliarder av kroner, og å miste denne posisjonen vil styrke Microsoft-støttede OpenAIs konkurransefortrinn . I stedet krever DOJs endelige forslag at Google varsler myndighetene om fremtidige investeringer i generativ AI, noe som sikrer åpenhet uten å risikere utilsiktede markedskonsekvenser.
Monopoltiltak er fortsatt på bordet
Til tross for at DOJ har lempet på kravene om AI-salg, står de fortsatt fast på Googles påståtte ulovlige søkemonopol. De ønsker en rettskjennelse som tvinger Google til å selge Chrome-nettleseren og løsne på avtalene med Apple og andre produsenter som har satt Google som standard søkemotor på nye enheter.
Tiltakene tar sikte på å gjenopprette konkurransen i søkemarkedet på nettet, og rettssaken om forslagene er berammet til april under ledelse av den amerikanske distriktsdommeren Amit Mehta. Google, som planlegger å anke, hevder at disse tiltakene vil hindre selskapets evne til å konkurrere innen kunstig intelligens og svekke USAs globale teknologiske lederskap.
Reaksjoner fra politikere og bransjen
Justisdepartementets tiltak har utløst blandede reaksjoner. Google beskriver de foreslåtte tiltakene som ekstreme og skadelige for forbrukerne, økonomien og den nasjonale sikkerheten. En tverrpolitisk koalisjon av statsadvokater og Alphabet Workers Union støtter derimot tiltakene, og fremhever viktigheten av et rettferdig marked og innovasjon.
Tidligere president Donald Trumps administrasjon tok initiativ til Big Tech-tiltakene, som fortsatte under president Joe Biden. Etter at Trump ble gjenvalgt, ledes Justisdepartementets antitrustarbeid av den erfarne advokaten Gail Slater, som holder Big Tech-selskaper som Google, Apple, Meta og Amazon under oppsikt.
I tillegg kunngjorde Googles konsernsjef Sundar Pichai at Alphabet planlegger å investere rundt 75 milliarder dollar i kapitalutgifter i 2025 for å akselerere sine tilbud innen kunstig intelligens.