En mulig børsnotering av SpaceX kan føre til at Oljefondet tar en eierpost i rakettselskapet som del av sin indeksnære investeringsstrategi. Nicolai Tangen sier fondet vil følge retningslinjene fra Finansdepartementet, men at det trolig blir aktuelt å kjøpe aksjer når selskapet kommer på børs.
Høydepunkter
- Oljefondets leder Nicolai Tangen sier fondet trolig vil kjøpe SpaceX-aksjer ved børsnotering for å følge globale indekser.
- SpaceX planlegger å utstede 555,6 millioner aksjer og hente inn 75 milliarder dollar ved børsnoteringen.
- 75 milliarder dollar i kapitalinnhenting vil være tre ganger høyere enn Saudi Aramcos rekordnotering på 25,6 milliarder dollar fra 2019.
Børsplaner og fondets tilnærming
Som først omtalt av NRK, sier oljefondsjef Nicolai Tangen i programmet Helgemorgen at fondet i en slik situasjon må forholde seg til markedet slik det gjør med andre selskaper som tas inn på børs.Han sier at Oljefondet over tid har ligget tett på globale indekser, noe som har vært lønnsomt, og at en notering av et selskap som SpaceX derfor naturlig kan føre til at fondet kjøper seg litt inn. Tangen understreker samtidig at investeringen kan gi både gevinst og tap.
Mulig rekordstor kapitalinnhenting
SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet. Målet er å hente inn 75 milliarder dollar, tilsvarende om lag 700 milliarder kroner.Det vil være rundt tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, satt av Saudi Aramco i 2019 da oljegiganten hentet 25,6 milliarder dollar. En notering av SpaceX vil dermed kunne få stor betydning både for globale kapitalmarkeder og for store indeksnære investorer som Oljefondet.
I vår tidligere omtale av SpaceX’ planlagte børsnotering skrev vi at selskapet tar sikte på å hente inn rundt 75 milliarder dollar til en verdsettelse nær 1,75–1,77 billioner dollar. Vi forklarte også hvordan en raskere indeksinkludering («fast track») kan tvinge indeksnære aktører, inkludert Oljefondet og brede fond, til å kjøpe aksjen tidlig – og dermed påvirke både markedet og indirekte eksponering for norske sparere.
-
Afghanistan
-
Albania
-
Algerie
-
Angola
-
Argentina
-
Armenia
-
Aserbajdsjan
-
Australia
-
Bahamas
-
Bahrain
-
Bangladesh
-
Belgia
-
Bolivia
-
Botswana
-
Brasil
-
Brunei Darussalam
-
Bulgaria
-
Canada
-
Chile
-
Colombia
-
Costa Rica
-
Cuba
-
Danmark
-
De forente arabiske emirater
-
Demokr. Rep. Kongo
-
Den dominikanske republikk
-
Ecuador
-
Egypt
-
El Salvador
-
Elfenbenskysten
-
Estland
-
Eswatini
-
Etiopia
-
Filippinene
-
Finland
-
Frankrike
-
Georgia
-
Ghana
-
Haiti
-
Hellas
-
Hong Kong
-
Hviterussland
-
India
-
Indonesia
-
Irak
-
Iran, Den islamske republikk
-
Irland
-
Israel
-
Italia
-
Jamaica
-
Japan
-
Jemen
-
Jordan
-
Kambodsja
-
Kamerun
-
Kasakhstan
-
Kenya
-
Kina
-
Kirgisistan
-
Kongo
-
Korea
-
Kroatia
-
Kuwait
-
Kypros
-
Laos
-
Latvia
-
Lesotho
-
Libanon
-
Libya
-
Litauen
-
Luxembourg
-
Madagaskar
-
Malaysia
-
Malta
-
Marokko
-
Mauritius
-
Mexico
-
Moldova
-
Mongolia
-
Montenegro
-
Mosambik
-
Myanmar
-
Namibia
-
Nederland
-
Nepal
-
New Zealand
-
Nigeria
-
Nord-Makedonia
-
Norge
-
Oman
-
Pakistan
-
Palestina
-
Panama
-
Papua Ny-Guinea
-
Paraguay
-
Peru
-
Polen
-
Portugal
-
Puerto Rico
-
Qatar
-
Reunion
-
Romania
-
Rwanda
-
Saudi-Arabia
-
Serbia
-
Singapore
-
Slovakia
-
Slovenia
-
Somalia
-
Spania
-
Sri Lanka
-
Storbritannia
-
Sveits
-
Sverige
-
Syria
-
Sør-Afrika
-
Tadsjikistan
-
Taiwan, provinsen Kina
-
Tanzania
-
Thailand
-
Trinidad og Tobago
-
Tsjekkia
-
Tunisia
-
Tyrkia
-
Tyskland
-
USA
-
Uganda
-
Ukraina
-
Ungarn
-
Uruguay
-
Usbekistan
-
Venezuela
-
Vietnam
-
Zambia
-
Zimbabwe
-
Østerrike
- Forex
- Crypto
