Norge vurderer sikkerhetsrisikoen som økt når E-tjenestens avtroppende sjef advarer om farligere verdensbilde

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Norge vurderer økt sikkerhetsrisiko

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oleksii Zaichenko

24.09.2026

Norge vurderer sikkerhetsrisikoen som økt når E-tjenestens avtroppende sjef advarer om farligere verdensbilde — Økt sikkerhetsrisiko for Norge

Ved avslutningen av seks år som sjef for Etterretningstjenesten sier Nils Andreas Stensønes at det sikkerhetspolitiske bildet rundt Norge er blitt mer ustabilt og krevende. Han peker samtidig på at tjenesten har vokst betydelig i kapasitet, bemanning og etterspørsel etter analyser i samme periode.

Høydepunkter

E-tjenestens avtroppende sjef Nils Andreas Stensønes advarer om økt sikkerhetsrisiko for Norge grunnet krig i Europa, stormaktsrivalisering og voksende global usikkerhet.
Bruk av droner, missiler og jamming øker sannsynligheten for at våpen utilsiktet lander på Nato-territorium, og Stensønes advarer mot forhastede konklusjoner i hendelser som kabelbruddene i Østersjøen.
Etterretningstjenesten har mer enn doblet etterspørselsgrunnlaget og brukermassen de siste seks årene, styrket bemanningen og utvidet samarbeid med utenlandske partnere, med Russland fortsatt vurdert som største trussel mot Norge.

Sikkerhetsbildet preges av krig og stormaktsrivalisering

Som Dagbladet rapporterer, sier Stensønes i sitt siste intervju som E-sjef at en fullskala krig i Europa, endringer i U.S. utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kinas økte globale innflytelse og Russlands uttalte konflikt med Vesten gjør små land som Norge mer utsatt.

Han sier likevel at Etterretningstjenesten ikke har informasjon som tyder på at Russland ønsker et tradisjonelt angrep mot ett eller flere Nato-land. Ifølge Stensønes er vurderingen fortsatt at Moskva ikke søker en konvensjonell krig med alliansen, selv om krigen i Ukraina og behovet for å endre dynamikken i konflikten øker usikkerheten.

Stensønes advarer i stedet om andre risikofaktorer, blant annet at omfattende bruk av droner, missiler og jamming øker sannsynligheten for at våpen kommer på avveie og kan lande på Nato-territorium. Han mener også at vestlige land må være varsomme med å trekke raske konklusjoner om hendelser i nærområdene, og peker på kabelbruddene i Østersjøen som et eksempel der bevisgrunnlaget etter hans syn ikke støtter sikre anklager om russisk sabotasje.

Etterretningstjenesten vokser i omfang og partnerskap

Den avtroppende E-sjefen sier at tjenesten er styrket betydelig gjennom de siste seks årene, selv om konkrete tall er graderte. Han opplyser at etterspørselen etter informasjon er mer enn doblet, at antall rapporter, møter og orienteringer er mangedoblet, og at brukerbasen for tjenestens informasjon er doblet i perioden.

Stensønes sier budsjettøkninger har gjort det mulig å øke bemanningen og utvide arbeidsfeltet i tråd med regjeringens sikkerhetsstrategi, inkludert trusler mot demokrati og økonomisk trygghet. Han beskriver dagens norske utenlandsetterretning som en moderne tjeneste og sier han mener han overleverer en sterkere organisasjon enn den han tok over.

Han fremhever også tett samarbeid med utenlandske partnere og sier forholdet til amerikanske tjenester fortsatt er godt, samtidig som relasjonene til europeiske partnere er forbedret. Russland omtales som den største trusselaktøren mot Norge, mens internasjonal terrorisme og kinesisk etterretningsaktivitet fortsatt vurderes som sentrale utfordringer for norske interesser.

Stensønes sier dessuten at et tettere samarbeid med PST er blant utviklingene han er mest fornøyd med i sin periode. I hans vurdering er fortsatt støtte til Ukraina den viktigste enkeltfaktoren for europeisk sikkerhet de nærmeste årene, fordi utfallet av krigen vil få direkte betydning for stabiliteten i regionen.

I vår tidligere omtale av økt risiko for storkonflikt i Europa belyste vi vurderinger om et kritisk tidsvindu de neste tre til fem årene, der stormaktsrivalisering og krigen i Ukraina kan øke presset på europeisk sikkerhet. Vi pekte også på advarsler om russisk eskalering og hybride angrep, samt at Norge trekkes fram som særlig utsatt for sabotasje og angrep mot kritisk infrastruktur på grunn av strategisk beliggenhet og energirole.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?