Stortingets EU-arbeid bør utvides utover EØS-sporet

Traders Union
Alle nyheter
Finansnyheter
Stortingets EU-arbeid utvides

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Ciaran Ryan

I går

Stortingets EU-arbeid bør utvides utover EØS-sporet — Utvid Stortingets EU-rolle

Debatten om hvordan Stortinget skal få større innflytelse i europeiske beslutningsprosesser dreier seg nå om mer enn norsk oppfølging av EØS-regelverk. Et sentralt spørsmål er om parlamentets arbeid er tilpasset et EU som i økende grad former sikkerhet, energi, industri og teknologi, områder som er avgjørende for norske interesser.

Høydepunkter

Dokument 19-gruppen foreslår at regjeringen skal konsultere Stortinget tidligere i EU- og EØS-prosesser for å øke norsk påvirkning.
Forfatterne argumenterer for at Europautvalget bør utvides fra EØS-fokus til å omfatte sentrale EU-saker innen sikkerhet, energi og teknologi.
Innlegget etterlyser større åpenhet og parlamentarisk forankring i europaarbeidet for å styrke Norges innflytelse og unngå institusjonelle blindsoner.

Forslag om bredere parlamentarisk EU-linje

Som omtalt av DN, mener innleggsforfatterne at arbeidsgruppen bak Dokument 19 tar et viktig steg ved å foreslå at regjeringen skal konsultere Stortinget tidligere i EU- og EØS-saker, mens norske synspunkter fortsatt kan påvirke utformingen av politikk og regelverk.

De peker samtidig på at forslaget fortsatt i for stor grad er organisert rundt spørsmålet om EU-initiativer er EØS-relevante. Etter deres syn bygger dette på en foreldet forståelse av Europas politiske og økonomiske rammer, fordi EØS-avtalen ble utviklet for en tid da EU var mindre, Efta større og den sikkerhetspolitiske situasjonen en annen.

Argumentet er at Norges interesser i dag favner langt bredere enn det som formelt faller innenfor EØS. EU-politikk innen sikkerhet og forsvar, energi, grønn industri, kritiske råvarer, helseberedskap, teknologi, kunstig intelligens og økonomisk sikkerhet trekkes frem som områder der utviklingen i Europa får direkte betydning for Norge.

På denne bakgrunnen tar forfatterne til orde for at Europautvalget utvikles fra å være et organ for EØS-oppfølging til å bli en mer sentral parlamentarisk arena for norsk europapolitikk. Vurderingen bør etter deres syn ta utgangspunkt i om en sak er viktig for Norge og Europa, ikke bare om den er EØS-relevant.

Konsekvenser for åpenhet og norsk innflytelse

Innlegget argumenterer også for at norsk politikk fortsatt behandler EU som et betent tema, noe som bidrar til å tilsløre unionens faktiske rolle i saker som påvirker Norge. Forfatterne viser til at viktige politiske spørsmål kan havne i en institusjonell blindsone når EU-dimensjonen ikke løftes tydelig nok frem.

Som eksempel trekkes granskningsrapporten om Nav-skandalen frem, der manglende politisk og institusjonell oppmerksomhet om den underliggende EU-politikken bak EØS-retten fikk alvorlige følger. Det brukes som argument for at regjeringen ikke bare bør redegjøre for hva Norge kan vinne eller tape på et initiativ, men også forklare hvilke europeiske problemer det skal løse og hva Norge selv kan bidra med.

Forfatterne tar dessuten til orde for mer åpenhet rundt Europautvalgets arbeid. Selv om sikkerhetsgradert informasjon og forhandlingsposisjoner fortsatt må behandles fortrolig, mener de at åpne møter og høringer kan gi velgere, næringsliv, organisasjoner og fagmiljøer tidligere innsyn og bedre grunnlag for deltakelse i komplekse europasaker.

Hovedbudskapet er at norsk europapolitikk over lang tid er blitt skjøvet ned i forvaltningen og tilbake til Stortinget som teknisk-juridiske EØS-regler. Ifølge innlegget svekker det både den politiske forankringen og muligheten til å styrke norsk innflytelse i et Europa der stadig flere avgjørende beslutninger tas utenfor det tradisjonelle EØS-sporet.

I vår tidligere sak om Norges og Polens strategiske partnerskap skrev vi om erklæringen som ble signert under Jonas Gahr Støres besøk i Warszawa, med vekt på tettere samarbeid om sikkerhet, forsvar, beredskap og støtte til Ukraina. Vi pekte også på hvordan EØS-midlene har vært en viktig bro mellom landene, og hvordan dialogen om regional sikkerhet, kritisk infrastruktur og energisikkerhet løftes i europeiske fora.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?