Fra tariffer til kriger: USA øker presset mens Asia balanserer på randen av eskalering

Den 15. oktober økte spenningen i verden igjen, da Washington intensiverte presset på Beijing og New Delhi, London lanserte nye sanksjoner mot Russlands energisektor, og Sør-Asia gled inn i en ny runde med væpnet konfrontasjon. Handelskonflikter, diplomatiske ultimatum og militære sammenstøt ved grensene skaper usikkerhet og demper investorenes risikovilje.

Handelsduell mellom USA og Kina

Ifølge Bloomberg sa USAs finansminister Scott Bessent at Washington kan forlenge suspensjonen av toll på kinesiske varer utover 90 dager hvis Beijing går med på å oppheve nye eksportrestriksjoner på sjeldne jordartsmetaller. Uttalelsen kom midt i økende spenning etter at Kina kunngjorde planer om å stramme inn kontrollen over eksport av strategiske materialer.

I en kommentar til situasjonen understreket president Donald Trump at "handelskrigen allerede er i gang", og truet med å innføre en tilleggstoll på 100 % på kinesiske varer innen 1. november. Markedene reagerte ujevnt: De amerikanske indeksene steg etter Bessents uttalelser, men investorene er fortsatt forsiktige i forkant av det kommende APEC-toppmøtet i Sør-Korea, der de to partene forventes å møtes.

India under press fra Washington

Indias statsminister Narendra Modi lovet å avslutte kjøpene av russisk olje, noe president Trump hyllet som "et viktig skritt mot å få slutt på krigen", og la til at han nå har til hensikt å overbevise Kina om å gjøre det samme. Ifølge Trump vil India fase ut importen gradvis, men "prosessen vil snart være fullført".

Ifølge CNN oppfordret det amerikanske finansdepartementet kort tid før uttalelsen G7-landene og EU-landene til å innføre nye tollsatser på kinesiske og indiske varer for å hindre deres import av russisk råolje. Washington har som mål å redusere Moskvas energiinntekter, og det økende diplomatiske presset på New Delhi og Beijing er en del av en bredere strategi for økonomisk isolasjonisme.

Storbritannia slår til mot russisk energi

Den britiske regjeringen kunngjorde de strengeste sanksjonene mot Russland siden krigsutbruddet, rettet mot 90 enkeltpersoner og enheter, deriblant Rosneft, Lukoil og indiske Nayara Energy. Tiltakene omfattet også fire kinesiske oljeterminaler og 44 fartøyer fra Russlands "skyggeflåte", som brukes til å omgå vestlige restriksjoner.

London forbød i tillegg import av petroleumsprodukter raffinert fra russisk råolje i tredjeland, og sanksjonerte åtte LNG-tankere og en kinesisk LNG-terminal i Beihai. Tiltaket kom samtidig som USA på nytt oppfordret sine allierte til å intensivere sanksjonene og stanse russisk energiimport fullstendig.

Politisk krise i Frankrike

Ifølge CNBC kunngjorde den franske statsministeren Sebastien Lecornu at Emmanuel Macrons pensjonsreform, som ville ha hevet pensjonsalderen fra 62 til 64 år, ville bli suspendert. Avgjørelsen hadde som mål å unngå et mistillitsvotum og bevare en skjør koalisjonsregjering støttet av sosialister og sentrumsorienterte.

Markedene reagerte positivt: CAC 40 steg med 2,5 %, og euroen gikk opp med 0,2 %. Goldman Sachs advarte imidlertid om at en stans i reformen kan koste Frankrike 400 millioner euro i 2026 og 1,8 milliarder euro i 2027, noe som kan føre til at den offentlige gjelden øker til 130 % av BNP innen 2035. Analytikere advarer mot at politisk overlevelse kan gå på bekostning av finanspolitisk stabilitet.

Pakistan-Afghanistan-konflikten

Reuters rapporterte at Pakistan og Afghanistan ble enige om en 48-timers våpenhvile etter at en rekke luftangrep og sammenstøt på bakken hadde drept mer enn et dusin sivile og skadet rundt 100 andre. Kampene brøt ut etter at Islamabad beskyldte Taliban for å skjule militante som var ansvarlige for angrep i Pakistan.

Taliban benektet anklagene og beskyldte Pakistan for å "provosere frem grensekonflikter". Begge sider utvekslet luftangrep i Spin Boldak og Chaman, mens handelen mellom de to landene stoppet opp da grenseovergangene stengte. Kina, Russland og USA oppfordret til tilbakeholdenhet i frykt for at krisen kunne eskalere til åpen krig.

Oppsummering av dagen

Den 15. oktober befant verden seg nok en gang midt i politisk og økonomisk turbulens. USA utøvde samtidig handelspress på Kina, diplomatisk press på India og økonomisk press på Russland gjennom sanksjoner. Europa, representert ved Storbritannia og Frankrike, balanserer mellom å opprettholde intern stabilitet og å støtte vestlig samhold. Samtidig øker regionale konflikter, som sammenstøtene mellom Pakistan og Afghanistan, risikoen for ustabilitet i Asia.

Analytikere advarer om at den kombinerte effekten av handel, energi og geopolitiske spenninger kan føre verdensøkonomien inn i en ny fase med nedgangstider. Samtidig som Washington trapper opp proteksjonismen, sliter resten av verden med å finne en balanse mellom økonomiske fordeler og politisk tilpasning - noe som gjør det globale systemet stadig mer fragmentert og skjørt.

Markedsreaksjoner

Finansmarkedene endte dagen med en blandet utvikling. De asiatiske indeksene steg som følge av sterke amerikanske resultater og et kraftig rally i halvledersektoren: Nikkei +0,8 %, KOSPI +1,8 %, Taiwan Weighted +1,4 %, ASX +1,1 %. Optimismen blant investorene ble styrket av rekordresultater fra chipmakerne og forventninger om pengepolitiske lettelser. I mellomtiden nådde gull en ny rekordnotering på $ 4 241 per unse, noe som gjenspeiler flukten til trygge havner på grunn av eskalerende handelsrisiko og økende forventninger om rentekutt.

Oljeprisen steg fra det laveste nivået på fem måneder og økte med rundt 1 %(Brent 62,4 dollar, WTI 58,8 dollar). Prisene fikk støtte av Trumps kunngjøring om at India ville stanse russisk oljeimport, og av Storbritannias nye sanksjoner mot Rosneft og Lukoil. På valutamarkedene svekket dollaren seg da DXY-indeksen falt under 99. Euroen steg til 1,166 dollar, mens yen og sveitsiske franc styrket seg på grunn av etterspørsel etter trygge havner.

Bitcoin kom under fornyet press og falt til 111 000 dollar, da spot-ETF-er opplevde 94 millioner dollar i utstrømning. Handelsaktiviteten falt med mer enn en fjerdedel, noe som signaliserer økende forsiktighet blant investorer. Til tross for duete signaler fra Fed og forventninger om rentekutt, er risikoviljen fortsatt dempet på grunn av vedvarende handelsspenninger mellom USA og Kina og volatilitet i de asiatiske markedene.

Husk at den geopolitiske og økonomiske utviklingen den 14. oktober skapte et utfordrende bakteppe for de globale markedene. USAs handelstrusler mot Kina, politiske spenninger i Frankrike, en stor etterforskning i kryptobransjen og IMFs nye globale vekstprognose har alle bidratt til økt usikkerhet, noe som har fått investorene til å opptre forsiktig.