Europa trapper opp diplomatiet rundt Ukraina-konflikten med U.S.

Europa trapper opp diplomatiet rundt Ukraina-konflikten med U.S.
EU trapper opp diplomatiet

Europeiske ledere holder en lav offentlig profil i striden mellom Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump mens avhengigheten av U.S.-støtte preger håndteringen av krigen. Samtidig pågår det intensiv diplomati før EU-toppmøtet i Brussel, der Ukraina søker mer støtte inn mot vinteren og europeiske land forsøker å samordne budskapet overfor Washington.

Høydepunkter

  • Europeiske ledere vil be Zelenskyj dempe offentlig kritikk av Trump på EU-toppmøtet i Brussel for å unngå forverret forhold til Washington.
  • EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen varsler en 22. sanksjonspakke mot Russland og økt støtte til Ukraina, mens russiske angrep intensiveres.
  • Analytikere mener Europas sikkerhet avhenger av Ukraina, og påpeker at et eventuelt U.S.-tilbaketrekning gjør europeisk mobilisering avgjørende de neste månedene.

Samordnet europeisk linje før Brussel-møtet

Som først omtalt av Dagbladet, med Financial Times som kilde, vil europeiske statsledere be Ukrainas president om å dempe den offentlige kritikken av Trump under fredagens EU-toppmøte i Brussel. Ifølge avisen skjer dette mens europeiske regjeringer forsøker å unngå ytterligere spenning med Washington etter signaler om mulig kutt i etterretningsstøtten til Ukraina.

Tidligere toppdiplomat Kåre R. Aas sier det snakkes mye på europeisk side om en situasjon som er en utfordring for hele Europa. Han peker samtidig på at diplomatisk aktivitet fortsatt pågår for å få en slutt på krigen, og at alle forbindelser ikke er brutt.

Morten Wetland, også tidligere norsk toppdiplomat, mener stillheten fra europeiske ledere kan skyldes et ønske om å samle seg om et koordinert budskap. Han sier individuelle vurderinger raskt kan skape problemer, samtidig som ulike europeiske land har forskjellige interesser i hvor synlig de bør opptre i krigen.

Økt press på Russland og større ansvar for Europa

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier europeiske politikere forsøker å overbevise amerikanerne om at det er Russland som må presses for å få en slutt på krigen. Hun beskriver dialogen som svært vanskelig og uttrykker samtidig støtte til at Ukraina har gjenopptatt angrep mot russiske oljeraffinerier for å svekke inntektene til russisk krigføring.

Zelenskyj ankommer Brussel med en bønn om hjelp til å håndtere en ny hard vinter, mens russiske angrep fortsetter mot ukrainske byer. Han sier Ukraina trenger energiforsyning og luftforsvar, og håper også på samtaler med U.S. i løpet av de nærmeste dagene.

EU-president Antonio Costa og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar varmt imot Zelenskyj og ber om økt støtte til Ukraina og sterkere press mot Russland. Von der Leyen varsler også en 22. sanksjonspakke mot Russland.

Norske myndigheter svarer ikke direkte på om de de siste dagene har vært i kontakt med U.S. om etterretningssamarbeidet med Ukraina. Statssekretær Eivind Vad Petersson sier i en skriftlig uttalelse at Norge bidrar betydelig til Ukrainas forsvarskamp og vil fortsette med det, samtidig som landet sammen med allierte og partnere arbeider for å øke det økonomiske presset på Russland.

Ekspertene er delte om hvor klok Zelenskyjs offentlige utblåsning mot Trump er. Aas tror irritasjonen hos Trump kan bli forsterket de neste dagene, og peker på at U.S.-etterretning fortsatt er avgjørende for Ukrainas forsvar selv om den økonomiske støtten ikke lenger kommer direkte fra amerikanerne.

Georg Riekeles, visedirektør i tenketanken European Policy Centre i Brussel, sier til NTB at Europas sikkerhet står og faller på Ukraina. Han mener Europa må samle seg om et mer motstandsdyktig Ukraina, men tror ikke møtet i Brussel vil gi noe stort gjennombrudd fordi mye nå avhenger av hva Europa selv klarer å mobilisere dersom U.S. trekker seg ytterligere tilbake de neste månedene.

I vår tidligere artikkel om Norges økte sivile støtte til Ukraina beskrev vi hvordan Norge bevilger 750 millioner kroner via Verdensbankens SPUR-program for å holde grunnleggende samfunnsfunksjoner i gang. Midlene skal blant annet bidra til lønn til offentlige ansatte, stønader og reparasjon og gjenoppbygging av infrastruktur, og kan samtidig utløse over 2 milliarder kroner i ekstra lån til Ukraina.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.