Norge møter skjerpet kritikk om Palestina-rolle fra FNs spesialrapportør
Debatten om Norges rolle i arbeidet for palestinerne tilspisser seg mens krigen i Gaza og utviklingen på Vestbredden fortsetter. FNs spesialrapportør Francesca Albanese anklager Norge for politisk, økonomisk og humanitært svikt, mens regjeringen avviser framstillingen og viser til bistand, diplomati og tiltak mot bosettere.
Høydepunkter
- FNs spesialrapportør Francesca Albanese retter kraftig kritikk mot Norges politiske rolle og Oljefondets investeringer knyttet til israelsk økonomi.
- Statssekretær Andreas M. Kravik opplyser at Norge bidrar med én milliard kroner i 2026 til humanitær innsats i Gaza og samarbeider med Verdensbanken.
- Norge har sanksjonert to israelske ministre, sluttet seg til tiltak mot bosettere og arbeider med et lovforbud mot handel med bosettere.
Kritikk mot norsk politikk og økonomiske bånd
Som Dagbladet rapporterer, retter FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, kraftig kritikk mot Norges rolle som leder for giverlandsgruppen AHLC og mot norske investeringer med tilknytning til israelsk økonomi.Albanese sier Norge ikke bruker sin posisjon godt nok og hevder landet er både økonomisk medansvarlig og politisk utilstrekkelig i møte med det hun omtaler som folkemord i Gaza og etnisk rensing på Vestbredden. Hun peker særlig på Oljefondets investeringer og mener Norge investerer i selskaper som leverer våpen, teknologi og annen støtte til israelske aktører.
Den italienske juristen, som har hatt FN-mandatet siden 2022 og fikk det forlenget i 2025, sier hun tidligere har tatt opp disse forholdene med norske myndigheter. Hun mener okkupasjonen ikke bare opprettholdes av sikkerhetshensyn, men også fordi den er økonomisk lønnsom for Israel og andre aktører.
Regjeringen forsvarer linjen og viser til bistand
Statssekretær Andreas M. Kravik sier Norge deler mange av bekymringene Albanese løfter fram, særlig om bosetninger, vold på Vestbredden og den humanitære situasjonen i Gaza. Han avviser samtidig hennes framstilling av norsk politikk og sier regjeringen prioriterer tiltak som kan gi praktiske resultater på bakken.Kravik viser til at Norge gir én milliard kroner i 2026 til humanitær innsats og arbeider sammen med blant andre Verdensbanken for å etablere finansielle løsninger som kan kanalisere penger til Gaza. Han sier også at Norge jobber tett med palestinske aktører, andre givere og U.S. myndigheter for å bedre humanitær tilgang, selv om Israel fortsatt blokkerer store deler av hjelpen.
Ifølge Kravik har Norge i tillegg sluttet seg til flere tiltak mot israelske bosettere, sanksjonert to israelske ministre og arbeider med et lovforbud mot handel med bosettere. Han tar også sterk avstand fra U.S. sanksjoner mot Albanese og sier alle FNs spesialrapportører må kunne utføre mandatet sitt, selv når regjeringer er uenige i vurderingene deres.
I en tidligere artikkel forklarte vi hvordan norsk bistand til Etiopia skaper debatt om landets militærsamarbeid med Russland.
Siste Foreign Investment nyheter
- Forex
- Crypto