FN peker på styringsrisikoer knyttet til krig, ulikhet, klima og KI

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
FN peker på styringsrisikoer

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Eugene Komchuk

22.09.2026

FN peker på styringsrisikoer knyttet til krig, ulikhet, klima og KI — FN: Risiko ved maktkamp

Med rundt 100 dager igjen av sin periode bruker FNs generalsekretær António Guterres sin årlige tale til å ramme inn globale kriser som en bredere kamp om hvem som har makt og hvordan den utøves. Han sier utfallet vil avgjøre om det internasjonale systemet beveger seg mot dypere fragmentering eller fornyet samarbeid basert på felles regler.

Høydepunkter

Guterres advarer FNs generalforsamling om økende styringsrisikoer etter hvert som internasjonale normer svekkes og makten flyttes mot private aktører og autonome systemer på tvers av konflikter, ulikhet, klimaendringer og KI.
Han etterlyser reformer, blant annet bindende internasjonal KI-styring, raskere gjeldslette, utvidet tilgang til IMFs spesielle trekkrettigheter og tredobling av finansieringen av klimatilpasning fra utviklede land, ettersom ulikhet og klimasjokk vedvarer.
Guterres fremhever at store oljeselskaper har sikret seg betydelige overskudd siden Russlands invasjon av Ukraina, mens finansieringen av klimatilpasning for utviklingsland fortsatt er utilstrekkelig og forurenserne bærer et begrenset økonomisk ansvar.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Guterres skisserer styringsagenda i Generalforsamlingen

Som rapportert av UN News, sier Guterres til Generalforsamlingen at menneskeheten står overfor fire avgjørende prøver knyttet til makt, krig og fred, ulikhet, klimaendringer og kunstig intelligens, ettersom internasjonale normer svekkes og myndighet flyttes fra regjeringer til private aktører og autonome systemer.

Da han la frem sin årsrapport, sa han at sivile fortsatt blir angrepet i konflikter, humanitære arbeidere blir drept og folkeretten settes til side. Han advarer mot en utvikling mot rivaliserende blokker med separate økonomiske systemer og sikkerhetssystemer, og argumenterer for at samarbeid må gjenoppbygges gjennom gjensidig avhengighet og felles regler.

Når det gjelder konflikt, peker han på kriser i Midtøsten, Ukraina, Sudan og Myanmar, og sier at mange våpenhviler utgjør «mindre branner» mens sivile fortsatt bærer kostnadene. Han gjentar oppfordringen om å etterleve Den internasjonale domstolens kjennelser om Gaza, sier at utvidelsen av bosetninger på den israelsk-okkuperte Vestbredden truer tostatsløsningen, og fordømmer Russlands fullskala invasjon av Ukraina som et brudd på FN-pakten.

Han presser også på for bindende internasjonalt samarbeid om KI-styring, og advarer om at avgjørelser om liv og død aldri må overlates til maskiner. I tillegg etterlyser han reform av Sikkerhetsrådet og sier at det fortsatt ikke finnes permanent afrikansk representasjon, noe som ikke kan forsvares.

Finansielle og institusjonelle mangler står fortsatt i sentrum

Guterres sier at ulikhet gjenspeiler makt over muligheter, ressurser og selvbestemmelse, ikke bare økonomi, ettersom rekordstor global rikdom eksisterer side om side med milliarder som mangler mat, rent vann, utdanning og helsehjelp. Han gjentar at det internasjonale finansielle systemet etterlater utviklingsland med stor gjeldsbyrde samtidig som de står overfor klimasjokk de i liten grad har forårsaket.

Som svar etterlyser han raskere gjeldslette, sterkere multilaterale utviklingsbanker og mer rettferdig tilgang til Det internasjonale valutafondets spesielle trekkrettigheter. Når det gjelder klima, beskriver han krisen som den dypeste maktubalansen mellom generasjonene, advarer om at en overskridelse av 1,5C-grensen er nærmest sikker, og sier at utviklede land bør tredoble finansieringen av klimatilpasning mens forurenserne betaler en større del av kostnadene.

Han sier at store oljeselskaper har tjent betydelige overskudd siden Russlands invasjon av Ukraina, samtidig som finansieringen av klimatilpasning for utviklingsland fortsatt er langt lavere. Guterres sier også at FN for første gang i sin historie har oppnådd full kjønnsbalanse blant toppledere, ansatte ved hovedkvarteret og i fagstillinger, og presenterer milepælen som bevis på at fastlåste maktstrukturer kan endres.

I vår tidligere artikkel om amerikanske senatorer som møtte president Volodymyr Zelenskyj under FNs generalforsamlings høynivåuke dekket vi samtaler som var sentrert rundt Ukrainas akutte behov for luftvern og energimotstandskraft før vinteren, midt i intensiverte russiske angrep. Vi viste også til FN-overvåking som viste at sivile tap i 2026 allerede hadde oversteget hele totalen for 2025, sammen med et fornyet press for strengere sanksjoner som skal øke det økonomiske presset på Russlands energinettverk.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?