Sudan avviser påtvungne konfliktløsninger i FN etter kritikk av sanksjoner og våpenstrømmer

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
Sudan avviser FNs fredsvilkår

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oleg Tkachenko

29.09.2026

Sudan avviser påtvungne konfliktløsninger i FN etter kritikk av sanksjoner og våpenstrømmer — Sudan trosser FN-mandater

Sudan bruker sin tale til FNs generalforsamling til å fremme sitt syn på krigen i landet og avvise fredsvilkår påtvunget utenfra. Uttalelsen utvider også Khartoums kritikk til å omfatte sanksjoner, våpenstrømmer og behandlingen av landets representanter ved FNs hovedkvarter i New York.

Høydepunkter

Sudans utenriksminister Mohieldin Salim Ahmed Ibrahim fordømmer Washingtons visumavslag for general Abdel Fattah al-Burhan i FN og oppfordrer til gransking og etterlevelse av hovedkvarteravtalen fra 1947.
Sudan avviser løsninger på borgerkrigen som påtvinges utenfra, oppfordrer til å stanse strømmen av våpen og leiesoldater, og skylder på utenlandsk innblanding for å ha forlenget konflikten siden april 2023.
Ministeren kritiserer tjue år med internasjonale sanksjoner for å ha skadet Sudans økonomi og suverenitet, oppfordrer til reform av Sikkerhetsrådet og fremhever fortsatt samarbeid med FNs humanitære programmer.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

FN-tale legger frem Sudans krav

Som rapportert av U.N. News, taler Sudans utenriksminister Mohieldin Salim Ahmed Ibrahim til generalforsamlingen mandag i stedet for de facto-statsoverhode general Abdel Fattah al-Burhan, hvis visumsøknad blir avslått av Washington.

Ministeren kaller situasjonen dypt beklagelig og sier at den bryter med prinsippet om staters suverene likhet. Han oppfordrer FN til å dokumentere og undersøke hendelsen formelt, og til å opprettholde hovedkvarteravtalen fra 1947, som dekker vertslandets forpliktelser overfor representanter som deltar i FN-virksomhet.

I talen sier han at Sudan fortsatt er åpen for oppriktige og konstruktive tiltak for å få slutt på krigen, samtidig som landet kategorisk avviser forsøk på å påtvinge landet løsninger, diktater eller eksterne agendaer. Han legger til at varig fred krever at de grunnleggende årsakene til konflikten håndteres, i stedet for å basere seg på avtaler som lar disse spørsmålene stå uløst.

Han gjentar også Sudans kritikk av utenlandsk innblanding og sier at den har forsterket en konflikt som har rammet landet i flere tiår. Ministeren oppfordrer videre til å stanse strømmen av våpen, ammunisjon og leiesoldater inn i Sudan.

Konflikt, sanksjoner og institusjonell reform

Ministeren sier at Rapid Support Forces, tidligere allierte av de facto-regjeringen, er ansvarlige for borgerkrigen som har rast siden april 2023. Han anklager RSF for angrep på sivile, medisinske sentre og sykehus, og kritiserer det internasjonale samfunnet for ikke å ha klassifisert gruppen som en terrororganisasjon og for ikke å ha kuttet grenseoverskridende forsyningskanaler.

Han angriper også internasjonale sanksjoner som har vært innført mot Sudan de siste tjue årene, og sier at de har skadet økonomien og suvereniteten, forverret voldsspiraler og hindret nasjonal forsoning. Uttalelsene fremstiller konflikten ikke bare som en sikkerhetskrise, men også som en langvarig belastning på landets økonomiske og institusjonelle stabilitet.

Utover krigen kritiserer ministeren den nåværende tilstanden i FN-institusjonene, og sier at de har tillatt stater å bruke eller true med makt og blande seg inn i andre lands indre anliggender. Han tar til orde for reformer, blant annet to permanente afrikanske seter i Sikkerhetsrådet, samtidig som han sier at Sudan fortsetter det positive samarbeidet med FN-kontorer som arbeider med seksuell vold i konflikt, barn i konflikt, humanitær bistand og menneskerettighetsmekanismer.

Fornyede kamper i Etiopias Tigray-region og nabolandskapene Afar og Amhara ble tidligere omtalt i vår publikasjon, med fokus på amerikanske senatorers advarsler om at den skjøre etterkrigsordningen kan rakne. Vi merket oss deres kritikk av at utløpet av amerikanske sanksjoner mot påståtte menneskerettighetsbrytere kan redusere ansvarliggjøringen og forverre de humanitære forholdene, inkludert forstyrrelser i matvarehjelpen etter rapporterte droneskader.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?