IMF og Zambia inngår avtale på stabsnivå om ny kredittfasilitet

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
Avtale om IMF-Zambia-kredittfasilitet

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oksana Koneva

09.10.2026

IMF og Zambia inngår avtale på stabsnivå om ny kredittfasilitet — IMF og Zambia inngår avtale

Zambia er ett skritt nærmere å sikre seg en ny 36-måneders Extended Credit Facility, ettersom regjeringen og IMF-staben er blitt enige om en økonomisk reformpakke som skal bevare stabiliteten og støtte veksten. Den foreslåtte ordningen, som fortsatt er avhengig av godkjenning fra IMFs hovedstyre, kommer mens landet balanserer sterkere vekst og lavere inflasjon mot økende finanspolitiske press i 2026.

Høydepunkter

Avtalen på stabsnivå mellom IMF og Zambia foreslår en ny 36-måneders Extended Credit Facility for Zambia på totalt SDR 1 076 millioner ($1,472 milliarder), i påvente av godkjenning fra hovedstyret.
Zambia sikter mot å øke det primære overskuddet til 3 prosent av BNP innen 2029 gjennom skattereformer, styrket håndtering av finanspolitiske risikoer og bedre tilsyn med statlige enheter.
Real-BNP anslås å vokse med 5,6 prosent i 2026, mens inflasjonen faller til 6,1 prosent og internasjonale reserver når $6,1 milliarder, til tross for nylig finanspolitisk press og svake momsinntekter.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Programvilkår og politiske prioriteringer

Som rapportert av Det internasjonale pengefondet, kan avtalen på stabsnivå danne grunnlag for en ny 36-måneders ordning under Extended Credit Facility med tilgang på SDR 1 076 millioner, omtalt i uttalelsen som $1,472 dollar. Pakken er utformet for å støtte Zambias behov for betalingsbalanse- og budsjettfinansiering, samtidig som den styrker makroøkonomisk stabilitet, gjeldsbærekraft og privatsektordrevet vekst.

Et IMF-stabsteam ledet av Edward Gemayel besøker Lusaka fra 29. september til 9. oktober 2026 for å diskutere myndighetenes forespørsel om en ny ordning. Fondet opplyser at avtalen fortsatt er betinget av forhåndstiltak og godkjenning fra hovedstyret.

Reformprogrammet fokuserer på å øke inntektene, begrense utgiftene og beskytte prioriterte sosiale utgifter. Fra 2027 tar myndighetene sikte på gradvis å øke det primære overskuddet til 3 prosent av BNP innen 2029 gjennom sterkere innenlandsk inntektsinnkreving, bedre skatteadministrasjon og etterlevelse, samt en rasjonalisering av skattefritak under en mellomlangsiktig inntektsstrategi.

Uttalelsen skisserer også tiltak for å styrke håndteringen av finanspolitiske risikoer, forbedre tilsynet med Food Reserve Agency, statseide foretak og offentlig-private partnerskap, samt håndtere etterslep i innenlandske betalinger og momsrefusjoner. Gjeldsforvaltning og transparens skal også styrkes gjennom økt institusjonell kapasitet i Debt Management Office.

Økonomisk bakteppe og forventet effekt

Zambia går inn i det foreslåtte programmet etter det IMF beskriver som betydelige fremskritt under det nylig avsluttede ECF-støttede programmet. Real-BNP anslås å vokse med 5,6 prosent i 2026, støttet av landbruk, gruvevirksomhet og eksport, mens inflasjonen faller til 6,1 prosent i september, innenfor målintervallet til Bank of Zambia.

Brutto internasjonale reserver når 6,1 milliarder amerikanske dollar i september, men den finanspolitiske situasjonen svekkes ettersom momsinntektene skuffer, inntektene fra drivstoffavgiften faller og utgiftene til Food Reserve Agency stiger langt over budsjettet. Myndighetene svarer med korrigerende tiltak, blant annet ved å reversere midlertidige lettelser i drivstoffavgiften og redusere kapitalutgifter som ikke er prioriterte, samtidig som de søker å unngå nye restanser.

Normalisering av pengepolitikken har begynt ettersom inflasjonen vender tilbake til målet, og IMF sier at fremtidige beslutninger fortsatt bør være datadrevne. Fondet legger til at valutakursfleksibilitet, forsvarlig oppbygging av reserver og tettere finanspolitisk-monetært samarbeid forventes å bidra til å bevare stabiliteten, mens strukturelle reformer skal støtte diversifisering, god styring, antikorrupsjonsarbeid og større åpenhet i tildelingen av gruvekonsesjoner og tilgangen til TAZAMA-rørledningen.

I vår tidligere artikkel om Pakistans foreslåtte parlamentsavstemning om petroleumavgiften dekket vi hvordan regjeringen søkte sterkere lovgivningsmessig støtte for et viktig inntektsverktøy innarbeidet i budsjettet for 2026–27 og knyttet til IMFs finanspolitiske programmål. Vi bemerket også den økende politiske motstanden mot høye drivstoffavgifter, selv om myndighetene anså avgiften som sentral for å nå målene for primært overskudd og holde finansieringsplanene på sporet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?