SV vil øke bankskatten i budsjettforhandlingene

SV vil øke bankskatten i budsjettforhandlingene
SV vil øke bankskatt

Foran høstens forhandlinger om statsbudsjettet vil SV hente mer skatt fra bank- og finansnæringen, som partiet mener har styrket lønnsomheten kraftig i perioden med høye renter. Forslaget går ut på å heve finansskatten og kan ifølge partiets egne beregninger gi staten om lag 5 milliarder kroner ekstra i årlige inntekter.

Høydepunkter

  • SV vil øke finansskatten i budsjettforhandlingene og foreslår en modell som kan gi staten rundt 5 milliarder kroner ekstra i inntekter.
  • Regjeringen anslår skatteutgiften ved merverdiavgiftsfritak for finansielle tjenester til 19,8 milliarder kroner i 2025, opp fra 9 milliarder kroner i 2016.
  • Finans Norge advarer mot økt særskatt på banknæringen og mener høyere skattesats vil belaste kundene gjennom økte kostnader.

Skattegrep inn mot budsjettforhandlingene

E24 melder at SV vil bruke de kommende budsjettforhandlingene til å presse frem høyere skatt på banker og andre finansforetak. Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson i SV, sier partiet kommer til å jobbe for dette når forhandlingene om en mulig budsjettavtale starter neste måned.

SV vil heve finansskatten, som ble innført i 2017 for å kompensere for at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Ifølge finansmarkedsmeldingen beregner regjeringen at dette unntaket utgjør en skatteutgift på 19,8 milliarder kroner i 2025, mens tilsvarende anslag i 2016 var 9 milliarder kroner.

Hammer sier gapet er blitt for stort og viser til at banknæringen nå har vilkår andre næringer ikke har. I SVs modell skal om lag halvparten av forskjellen som har oppstått siden 2016 dekkes inn, noe som ifølge partiets beregninger vil gi rundt 5 milliarder kroner ekstra til staten. Partiet anslår samtidig at ett prosentpoeng høyere finansskatt vil øke skatteinntektene med 1,4 milliarder kroner.

Banknæringen advarer mot virkninger for kundene

SV begrunner utspillet med sterk inntjening i sektoren og viser blant annet til DNBs siste kvartalsresultat, der banken tjente 12,5 milliarder kroner før skatt. Partiet peker også på at høye renter har gitt bankene store inntekter på kundenes innskudd. DNB ønsker ikke å kommentere påstanden om at banken tar inn så mye den kan og gir så lite den kan komme unna med.

Finans Norge avviser på sin side behovet for høyere særskatt. Jan Erik Fåne, direktør for politikk og samfunn i organisasjonen, sier finansnæringen allerede betaler ekstra skatt på både overskudd og lønn, og advarer om at en høyere skattesats i praksis vil belastes kundene fordi merverdiavgift i siste instans bæres av sluttkunden.

Spørsmålet kommer opp idet regjeringen må forhandle med støttepartiene SV, Sp og Rødt for å få statsbudsjettet vedtatt. Samtidig har finansminister Jens Stoltenberg en ambisjon om et bredt skatteforlik på Stortinget i 2027, mens Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag samler forhandlingslederne for samarbeidspartiene 6. november.

I vår tidligere omtale av bankenes økte rentemarginer viste vi hvordan forskjellen mellom utlåns- og innskuddsrenter kan gi bankene betydelig merinntjening i et høyrentemarked. Vi beskrev også at sparekontorentene i flere banker har steget mindre enn boliglånsrentene, og at både Forbrukerrådet og Finans Norge oppfordret kundene til å sammenligne betingelser og flytte sparepenger til kontoer med høyere rente.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.