Verdensbankrapport advarer: Fattigdomsreduksjonen har stagnert og krever flere arbeidsplasser

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
Verdensbankens advarsel om fattigdom

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oleg Tkachenko

26.10.2026

Verdensbankrapport advarer: Fattigdomsreduksjonen har stagnert og krever flere arbeidsplasser — Framgangen i kampen mot fattigdom har stanset opp

Den globale innsatsen for å redusere ekstrem fattigdom har stagnert, ettersom svak vekst begrenser jobbskapingen i landene med høyest fattigdom. Verdensbankgruppen sier at 811 millioner mennesker lever på mindre enn $3,00 om dagen i 2026, og at antallet mennesker i ekstrem fattigdom ventes å være høyere i 2030 enn i dag dersom veksten per innbygger ikke blir sterkere.

Høydepunkter

Verdensbankens Poverty, Prosperity, and Planet Report 2026 advarer om at en reduksjon av den globale ekstremfattigdommen til 3 % innen 2050 krever en årlig vekst per innbygger på 4 %, dobbelt så mye som i de foregående 25 årene.
Mer enn halvparten av verdens fattigste bor fortsatt i ni økonomier. Innen 2030 ventes 87 % av ekstrem fattigdom å være konsentrert i Afrika sør for Sahara eller i skjøre og konfliktrammede områder.
En økning av sysselsettingsgraden i fattige husholdninger til 75 % kan redusere den globale ekstremfattigdommen med en femtedel, mens et utdanningsnivå blant fattige arbeidstakere på linje med andres kan øke inntektene med 40 % og nesten halvere ekstrem fattigdom.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Rapportens funn om arbeidsplasser og fattigdom

Som rapportert av Verdensbanken, som viser til Verdensbankgruppen, sier rapporten Poverty, Prosperity, and Planet Report 2026 at framgangen med å redusere ekstrem fattigdom i stor grad har stoppet opp siden pandemien, og at flere og bedre arbeidsplasser er avgjørende for å snu utviklingen.

Rapporten sier at det vil kreve en årlig økonomisk vekst per innbygger på rundt 4 % å redusere ekstrem fattigdom til 3 % innen 2050, omtrent dobbelt så høy vekst som i de foregående 25 årene. Pablo Saavedra, Verdensbankgruppens visepresident for velstand, sier at svak vekst i de fattigste landene har hemmet jobbskapingen og begrenset mulighetene for millioner av mennesker.

Ekstrem fattigdom er også sterkt konsentrert, og mer enn halvparten av verdens fattigste bor i ni økonomier. Innen 2030 ventes anslagsvis 87 % av menneskene i ekstrem fattigdom å bo i Afrika sør for Sahara eller i skjøre og konfliktrammede områder.

Forskjeller i sysselsetting og inntekt preger utsiktene

Nesten 3,7 milliarder mennesker, eller nesten halvparten av verdens befolkning, lever fortsatt på mindre enn $8,30 om dagen. Ifølge Verdensbanken har dette nivået vært uendret siden 1990. Institusjonen bruker grensen på $3,00 om dagen for ekstrem fattigdom i lavinntektsland og grensen på $8,30 som referanse for land med øvre mellominntekt.

Rapporten peker på to sammenhengende prioriteringer: å redusere forskjeller i sysselsetting og inntekt. Den sier at en økning av sysselsettingsgraden i fattige husholdninger til 75 % blant voksne i arbeidsfør alder, blant annet ved å redusere forskjellene mellom kjønnene i arbeidslivet, kan redusere den globale ekstremfattigdommen med omtrent en femtedel.

Den sier også at bedre utdanningsnivå blant fattige arbeidstakere, slik at det tilsvarer nivået hos dem som ligger over grensen for ekstrem fattigdom, vil øke forventet inntekt med rundt 40 % og nesten halvere ekstrem fattigdom. Hvis arbeidstakere flyttes fra aktiviteter med lav avkastning, som småskalajordbruk, til lønnet arbeid eller ut av landbruket, vil fattigdommen reduseres med omtrent en femtedel. Støtte til bønder og småbedrifter, samt økt yrkesdeltakelse blant kvinner, vil bidra til bredere økonomisk trygghet og en voksende middelklasse.

I vår tidligere artikkel om IMFs oppdaterte utsikter for Afrika sør for Sahara viste vi til at regionens vekstprognose for 2026 ble oppjustert, men at inflasjonsutviklingen også ble vurdert som mer negativ. Vi trakk fram hvordan strammere pengepolitiske forhold, økende gjeldsbetjeningskostnader, redusert bistand og klimarelaterte sjokk som El Niño kan legge press på allerede sårbare buffere – faktorer som til syvende og sist påvirker vilkårene for jobbskaping og fattigdomsreduksjon, slik dagens rapport omtaler.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?