Fijis økonomiske oppdatering anslår at veksten tar seg opp igjen mens det finanspolitiske presset øker på nytt

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
Oppdatering om økonomisk vekst i Fiji

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Mira Kyivska

28.10.2026

Fijis økonomiske oppdatering anslår at veksten tar seg opp igjen mens det finanspolitiske presset øker på nytt — Fiji satser på robust vekst

Fiji gjør økonomiske fremskritt etter pandemien, men økende press på husholdningenes budsjetter og et stadig mindre finanspolitisk handlingsrom gjør det viktigere å føre en mer robust vekstpolitikk. Verdensbankgruppens første økonomiske oppdatering for Fiji sier at landet trenger høyere produktivitet, flere investeringer, finanspolitisk disiplin og en mer diversifisert økonomi for å stå bedre rustet mot framtidige sjokk.

Høydepunkter

Verdensbanken anslår at Fijis økonomi vil vokse med 2,1 prosent i 2026 og ta seg opp til 3,0 prosent innen 2028, samtidig som det finanspolitiske presset øker på nytt.
Den offentlige gjelden ventes å falle fra rundt 95 prosent av BNP i 2021 til 76,9 prosent i 2025, før den øker igjen som følge av eksterne sjokk.
Rapporten anbefaler målrettet sosial støtte, mer diversifisert eksport, utbygging av fornybar energi og økt deltakelse fra privat sektor og kvinner i arbeidslivet for å akselerere veksten mot Fijis mål i Vision 2050 om å bli et høyinntektsland.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Vekstutsikter og finanspolitiske risikoer

Ifølge Verdensbanken anslår organisasjonens første økonomiske oppdatering for Fiji, som ble lagt fram i Suva i samarbeid med University of the South Pacific, at økonomien vil vokse med 2,1 prosent i 2026 før veksten tar seg opp til 3,0 prosent innen 2028.

Rapporten, med tittelen «Å skape finanspolitisk handlingsrom for å akselerere veksten», sier at høyere drivstoff- og fraktkostnader presser husholdningenes budsjetter, samtidig som de siste politiske tiltakene og et nytt eksternt sjokk begynner å reversere Fijis tidligere finanspolitiske framgang. Den offentlige gjelden, som faller fra rundt 95 prosent av BNP i 2021 til 76,9 prosent i 2025, ventes å øke igjen.

Tatiana Proskuryakova, divisjonsdirektør for Sør- og Nord-Stillehavet i Verdensbankgruppen, sier at Fiji har gjort reelle framskritt og nå må bygge videre på dem, slik at veksten skaper arbeidsplasser og muligheter og legger grunnlaget for en mer robust framtid. Hun sier at mer målrettet støtte og gjennomtenkte beslutninger om utgifter og inntekter kan beskytte utsatte familier, samtidig som investeringene i infrastruktur, kompetanse og vekst i privat sektor kan fortsette.

Reformprioriteringer for økt robusthet

Oppdateringen peker på muligheter for å styrke den langsiktige veksten gjennom en mer diversifisert eksportbase, utbygging av fornybar energi og sterkere verdikjeder innen landbruk og fiskeri, i tillegg til økte private investeringer. Den legger til at mangel på kompetanse og økt yrkesdeltakelse blant kvinner kan bidra til å øke Fijis produktive kapasitet ytterligere.

Rapporten sier at målrettet støtte til utsatte husholdninger kan gi mer effektiv hjelp enn brede støtteordninger, samtidig som knappe offentlige ressurser utnyttes bedre. Den anbefaler å rette støtten mot dem som trenger den mest, forbedre kvaliteten på offentlige utgifter, stabilisere gjelden og verne om investeringer som bidrar til vekst og arbeidsplasser. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett og finansiering av katastrofeberedskap kan også hjelpe landet med å forberede seg på framtidige sjokk.

For at Fiji skal nå målet i Vision 2050 om å bli et høyinntektsland, må veksten ifølge rapporten akselerere betydelig utover det historiske intervallet på 2 prosent til 3 prosent, til rundt 4 prosent til 6 prosent. Det krever høyere produktivitet, en bredere økonomi, større investeringer i mennesker og kompetanse og høyere yrkesdeltakelse.

Les vår tidligere rapport om statlig robusthet i et miljø med høyere renter beskrev hvordan langvarige geopolitiske spenninger og høye offentlige utgifter øker risikoen knyttet til refinansiering og låneopptak mens globale finansieringskostnader holder seg høye. Den påpekte også at framvoksende markeder og grenselandsmarkeder er særlig utsatt fordi rentebetalingene ofte er høye i forhold til et smalere inntektsgrunnlag, samtidig som sjokk i energi- og matvareprisene øker inflasjonen og det finanspolitiske presset.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?