OECD sier at jordbruksstøtten øker, mens konkurransevridende tiltak fortsatt utgjør en stor andel

Traders Union
Alle nyheter
Finansinstitusjoner
Økt jordbruksstøtte i OECD-landene

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Elena Nikulina

02.11.2026

OECD sier at jordbruksstøtten øker, mens konkurransevridende tiltak fortsatt utgjør en stor andel — OECD: Jordbruksstøtte vrir markedet

Jordbruksstøtten i 56 land nådde rekordnivåer i 2023–2025, etter at myndighetene svarte på gjentatte sjokk med mer kortsiktig støtte. OECD sier at nesten halvparten av støtten fortsatt gis gjennom tiltak som vrir produksjon og handel, mens investeringene i langsiktig motstandskraft ikke dekker sektorens behov.

Høydepunkter

OECD rapporterer at den samlede jordbruksstøtten nådde rekordhøye 885 milliarder USD i året i 2023–2025, en økning på 121 milliarder USD fra forrige periode som snur en langsiktig nedgang.
Konkurransevridende tiltak utgjør nesten halvparten av all støtte. Framvoksende økonomier foretrekker prisstøtte, mens OECD-land prioriterer direkte offentlige utgifter, for eksempel nødhjelp ved naturkatastrofer.
Forbrukerne påføres en netto årskostnad på 204 milliarder USD på grunn av høye matvarepriser, samtidig som veksten i jordbrukets produktivitet avtok til 0,8 % i 2014–2023 og offentlige investeringer i innovasjonssystemer falt til 0,5 % av produksjonsverdien.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Rekordhøy støtte og virkemiddelbruk

Som OECD rapporterer, viser rapporten Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2026 at den samlede støtten til sektoren i gjennomsnitt var 885 milliarder USD i året i 2023–2025, en økning på 121 milliarder USD fra den foregående toårsperioden. Økningen snur en flere tiår lang nedgang i støtten målt mot produksjonen. Støtten økte fra 17,6 % til 19,1 % av verdien av jordbruksproduksjonen i de 56 landene rapporten omfatter.

Nesten halvparten av støtten gis fortsatt i former som i størst grad ventes å vri produksjon og handel, blant annet tiltak som påvirker markedspriser, subsidierer innsatsfaktorer eller knytter utbetalinger til produksjonsvolum. OECD sier at framvoksende økonomier i større grad benytter politikk som holder innenlandske jordbrukspriser over verdensmarkedsprisene, mens OECD-land i større grad baserer seg på direkte offentlige utgifter, for eksempel nødhjelp ved naturkatastrofer.

OECDs generalsekretær Mathias Cormann sier at økt støtte ikke automatisk gir bedre resultater, og advarer om at konkurransevridende tiltak øker kostnadene for familier og reduserer effektiviteten. Han etterlyser større investeringer i innovasjon og infrastruktur, slik at bøndene kan produsere mer med færre ressurser og være bedre forberedt på framtidige sjokk.

Kostnader for forbrukerne og manglende langsiktig motstandskraft

Forbrukerne bærer en betydelig del av byrden gjennom høyere matvarepriser, ifølge rapporten. Politikk som holdt innenlandske matvarepriser over internasjonale nivåer, påførte forbrukerne en anslått netto årskostnad på 204 milliarder USD i 2023–2025, fordi de ekstra utgiftene til mat overstiger den budsjettstøtten husholdningene mottar.

OECD sier også at investeringene i forskning, innovasjon og infrastruktur ikke holder tritt med sektorens behov, samtidig som veksten i jordbrukets produktivitet avtar. Den årlige produktivitetsveksten faller fra 1,8 % i 1991–2000 til 0,8 % i 2014–2023, mens offentlige investeringer i kunnskap og innovasjonssystemer innen jordbruket synker fra 0,9 % av produksjonsverdien i 2000–2002 til 0,5 % i 2023–2025.

Rapporten legger fram mer enn 150 landspesifikke anbefalinger og peker på fire prioriteringer for reform. Disse omfatter å redusere avhengigheten av støtte som vrir priser og handel, styrke den systemiske risikohåndteringen, øke investeringene i forskning og andre offentlige goder og i større grad samordne jordbrukspolitikken med bærekraftsmålene.

I vår tidligere artikkel om Mario Draghis politiske advarsel undersøkte vi hvordan en stram pengepolitikk og finanspolitisk tilbakeholdenhet kan ende med å svekke investeringene som trengs for langsiktig vekst og motstandskraft mot forsyningssjokk. Vi omtalte argumentet hans om at sentralbankene bør holde inflasjonen under kontroll, samtidig som de unngår rentebaner som unødvendig øker kapitalkostnadene og bremser innovasjon og produktivitetsvekst.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?