Norge mangler grunnlag for brede grep mot korttidsutleie, ifølge vertsforening

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Korttidsutleie og vertsforeningen

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Oleksii Zaichenko

30.10.2026

Norge mangler grunnlag for brede grep mot korttidsutleie, ifølge vertsforening — Ingen bred løsning nå

Debatten om korttidsutleie i boligområder tiltar etter at kartlegginger og politiske utspill løfter fram mulige konflikter mellom boligformål og kommersiell drift. Den Norske Vertsforeningen mener likevel at dokumentasjonen så langt ikke viser et nasjonalt problem som begrunner nye, omfattende begrensninger eller et bredt register.

Høydepunkter

Kartlegging omfattet 65 eiendommer og 328 annonser i fire byer, men gir ingen nasjonal dokumentasjon på at korttidsutleie skaper omfattende problemer.
Samfunnsøkonomisk Analyse anslår at nær 800 boliger i Tromsø kunne vært brukt i ordinært marked, men kun 30 boliger hadde utleie over 270 dager.
Vertsforening mener nasjonale tiltak mangler faglig grunnlag, foreslår målrettede lokale løsninger og tydelige kriterier for eventuelle nye registreringsordninger.

Kartlegging og regelverk gir ikke nasjonalt bevis

E24 skriver at en kartlegging omfatter 65 eiendommer i fire byer, med 328 annonser knyttet til dem, og peker på mulige tilfeller av næringsvirksomhet i bygg regulert til boligformål.

Ifølge teksten viser kartleggingen ikke hvor utbredt dette er nasjonalt, eller hvor mange boligområder som faktisk opplever problemer. Regjeringen skrev i sitt innspill til EU 16. april 2026 at det finnes utfordringer med omfattende korttidsutleie enkelte steder, men at det ikke er grunn til å tro at korttidsutleie av egen bolig skaper store problemer.

Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Husbanken i 2024 og 2025 anslått at nær 800 boliger i Tromsø kunne vært brukt i det ordinære boligmarkedet. Teksten understreker at dette er et beregnet potensial, ikke et mål på hvor mange boliger som faktisk er tatt ut av markedet, og viser også til rundt 30 boliger med utleie over 270 dager.

Plan- og bygningsloven angir ingen konkret terskel for når korttidsutleie krever søknad om bruksendring eller faller utenfor boligformålet. Departementets veileder legger opp til en konkret helhetsvurdering av blant annet omfang, organisering, markedsføring, tjenester og virkninger for omgivelsene, samtidig som den viser til at nyere norsk rettspraksis ikke avklarer grensen.

Register og lokale tiltak står sentralt

Teksten argumenterer for at regjeringen må vise hvilke opplysninger som mangler før den foreslår et nytt register, og hvorfor dagens data ikke dekker behovet. Fra inntektsåret 2020 har Skatteetaten mottatt opplysninger fra utleieformidlere som omfattes av rapporteringsplikten, blant annet om utleier, eiendom, utleieperioder og inntekter.

Den peker også på at regjeringen bør utrede om relevante opplysninger kan deles med kommunene etter skatteforvaltningsloven § 3–3 og tilhørende forskrift, eller om det trengs en avgrenset ny hjemmel. EU-forordning 2024/1028 pålegger ikke landene å innføre registreringsordninger, men stiller felles krav til registrering, datadeling og sanksjoner dersom slike ordninger innføres.

Sverige og Finland har foreløpig ikke innført slike ordninger, ifølge teksten. Samtidig skilles det mellom utleie av egen bolig eller hytte noen uker i året, utleie av sekundærbolig og omfattende hotellignende virksomhet, med argument om at ulike deler av markedet bør møtes med ulike regler.

Foreningen mener mye kan håndteres med eksisterende regelverk og målrettede lokale virkemidler. Eventuelle nye regler og en eventuell registreringsordning bør derfor rettes mot den delen av markedet som skaper dokumenterte problemer, etter tydelige og forutsigbare kriterier.

I vår tidligere omtale av et mer prissensitivt boligmarked i norske byer skrev vi at salgstidene har økt, antallet usolgte boliger har steget og budrundene har blitt svakere, særlig i Oslo. Vi viste også hvordan høyere renter og regionale forskjeller påvirker omsetningen, og at Prognosesenteret ikke venter ny prisvekst før andre halvår 2027 gitt senere rentekutt.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?