Regjeringen mottar matsystemutredning med anbefalinger for norsk matberedskap og bærekraft
Regjeringen har fått overlevert Matsystemutvalgets utredning om fremtidens norske matsystem, med vurderinger av bærekraft, beredskap og matproduksjon fram mot 2050. Rapporten samler anbefalinger på tvers av landbruk, havbruk, fiskeri og forbruk, og sendes på høring 6. november med tre måneders frist.
Høydepunkter
- Regjeringen mottok 6. november ekspertutvalgets utredning, den første helhetlige vurderingen av det norske matsystemet for framtidig politikkutforming.
- Rapporten fremhever fem innsatsområder: felles matsystempolitikk, økt motstandsdyktighet, bærekraftig verdiskaping, lavere klima- og miljøavtrykk og helsefremmende matomgivelser.
- Utredningen sendes nå på høring og blir et kunnskapsgrunnlag for styrking av matberedskap og bærekraftig utvikling i Norge fram mot 2050.
Utredning legger grunnlag for politikkutforming
Som omtalt av regjeringen.no ble utredningen overlevert fredag 6. november, etter at utvalget ble satt ned i februar 2025 for å vurdere fremtidens matsystem i sammenheng med folkehelse, klima, natur og matpolitikk.Utvalget beskriver rapporten som den første helhetlige vurderingen av det norske matsystemet, og peker på behovet for å styrke den økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraften. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sier rapporten vil bli viktig for debatten om hvordan matsystemet kan styrkes fram mot 2050, i en tid der oppmerksomheten om nasjonal matproduksjon og trygg tilgang til mat øker.
Leder for ekspertutvalget, Bent Høie, presenterte hovedfunnene for representanter fra flere departementer, blant dem Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Regjeringen framholder at utredningen gir et kunnskapsgrunnlag på tvers av blå og grønn sektor og gjennom hele verdikjeden fram til forbruker.
Fem innsatsområder for næring og beredskap
Rapporten peker særlig på fem områder for å styrke matsystemet: en felles matsystempolitikk, økt motstandsdyktighet, bærekraftig verdiskaping, lavere klima- og miljøavtrykk, samt matomgivelser som fremmer folkehelse, matkultur og matglede. Den løfter også fram behovet for sterkere internasjonalt samarbeid.Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier det er viktig at rapporten ser på tvers av sjømat og landbasert produksjon, og knytter sjømatens rolle til både matsikkerhet og beredskap. Klima- og miljøminister Sigrun Aasland sier utredningen gir et bedre grunnlag for løsninger som samtidig kan kutte utslipp, stanse tap av natur og bruke ressurser mer effektivt.
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet peker på forebygging av sykdom som en sentral investering for både helse og velferdens bærekraft. Den offentlige utredningen sendes nå på høring, noe som åpner for innspill til hvordan Norge skal utvikle et mer robust og bærekraftig matsystem fram mot 2050.
Vår tidligere omtale av hovedrapporten om klimautslipp fra jordbruket tok for seg regjeringens oppdaterte statusmåling av klimaavtalen med bondeorganisasjonene. Vi beskrev hvordan rapporten oppsummerer fremdriften mot målet om å kutte utslipp og øke karbonopptak med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, og hvordan et nytt system for tiltaksrapportering skal gjøre effekten og gjennomføringen av klimatiltak mer etterprøvbar.
Siste Supply Chain nyheter
- Forex
- Crypto