Konkurransetilsynet og Virke advarer mot strengere dagligvareregler

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Kritikk av dagligvareregler

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Olga Shendetskaya

15 timer siden

Konkurransetilsynet og Virke advarer mot strengere dagligvareregler — Advarsel mot strengere regler

Regjeringen vil skjerpe loven om god handelsskikk for å beskytte mindre aktører i forhandlinger med de største dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet og Virke mener deler av forslaget kan svekke forhandlingstrykket i bransjen og i neste omgang bidra til høyere matpriser.

Høydepunkter

Konkurransetilsynet og Virke advarer mot regjeringens forslag om strengere regler for dagligvarebransjen rettet mot store kjeder som Norgesgruppen, Coop og Bunnpris.
Forslaget om at betalinger og rabatter skal stå i rimelig forhold til verdien av tjenestene kan bli vanskelig å håndheve på grunn av komplekse og skjønnsmessige vurderinger.
Konkurransetilsynet mener nye regler kan svekke kjedenes forhandlingsmakt, øke innkjøpsprisene og dermed resultere i høyere matpriser for forbrukerne.

Motstand mot foreslåtte krav

Som først omtalt av E24 advarer både Konkurransetilsynet og Virke mot flere av regjeringens foreslåtte innstramminger i dagligvarebransjen. Næringsminister Cecilie Myrseth vil endre regelverket for å redusere risikoen for at små aktører må godta urimelige vilkår i møte med store kjeder.

Virke, der blant andre Norgesgruppen, Coop og Bunnpris er medlemmer, har tidligere gått ut mot det de oppfatter som et ensidig fokus på kjedene. Nå peker bransjedirektør for dagligvare Bendik Solum Whist på at regjeringen går videre med grep som Konkurransetilsynet selv er skeptisk til.

Det viktigste stridspunktet gjelder forslaget om at betalinger og rabatter for tjenester skal stå i et rimelig forhold til verdien av tjenestene. Hensikten er å hindre at store kjeder bruker sterk forhandlingsmakt til å presse leverandører til å betale urimelig mye for eksponering, markedsføring eller andre salgsfremmende tiltak.

Fare for svakere prispress

Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet sier det er svært krevende å håndheve et slikt krav fordi vurderingene blir komplekse og skjønnsmessige. Å fastslå om en leverandør betaler for mye for hylleplass, annonsering eller app-markedsføring kan bli vanskelig i praksis.

Tilsynet advarer om at reglene dermed kan få motsatt effekt av det regjeringen ønsker. Dersom kjedene blir for redde for å trå feil, kan forhandlingene bli mindre harde, kjøpermakt bli brukt svakere og innkjøpsprisene stige, noe som igjen kan gi dyrere mat for forbrukerne.

Loven om god handelsskikk trådte i kraft i 2021, men har til nå vært lite brukt. Etter at Dagligvaretilsynet ble lagt ned i år, er håndhevingen overført til Konkurransetilsynet, som fortsatt mener mer inngripende regler kan svekke konkurransen i stedet for å styrke den.

I vår tidligere omtale av Rema 1000s omorganisering fortalte vi at kjeden kutter 130 stillinger i støtte- og regionskontorer for å redusere kostnader og styrke konkurransekraften i et presset dagligvaremarked. Vi pekte også på at grepene kommer etter tapte markedsandeler og økte lønnskostnader, og at målet er å kunne levere lavere priser til kundene.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?