Moss-saken setter søkelys på hvitvaskingens rolle i svenske gjengnettverk

Traders Union
Alle nyheter
Tilsynsmyndigheter
Moss-saken og hvitvasking

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Anton Kharitonov

I går

Moss-saken setter søkelys på hvitvaskingens rolle i svenske gjengnettverk — Gjenger, penger og Moss

Ankebehandlingen i saken om drapsforsøket i Moss starter mandag, med en svensk 35-åring blant de tiltalte etter at angrepet i 2023 ble knyttet til svenske kriminelle nettverk. Saken belyser samtidig hvordan hvitvasking og bedragerier har blitt en stadig viktigere inntektskilde og støttefunksjon for voldelige gjenger i Sverige og Norden.

Høydepunkter

Ankesaken mot svensk 35-åring i Borgarting lagmannsrett belyser sammenhengen mellom voldsepisoder og økonomisk kriminalitet i gjengmiljøer.
Svensk politirapport viser at kriminelle i Sverige tjente 20 milliarder svenske kroner på bedragerier, langt mer enn 2,8 milliarder fra narkotika i år.
Svenske myndigheter og Økokrim bekrefter økende betydning av hvitvasking og bedragerier for gjengnettverk, som opererer på tvers av landegrenser i Norden.

Ankesaken kobler vold og økonomisk kriminalitet

Som omtalt av E24 starter ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett mandag etter at mannen og tre medtiltalte i fjor ble dømt i Moss tingrett for drapsforsøk, medvirkning til drapsforsøk og mafiaparagrafen. Skytingen fant sted på en parkeringsplass utenfor en idrettshall i Moss i november 2023, der en 36-åring som skulle møte en klokkeselger i stedet ble møtt av en bevæpnet mann og truffet av flere skudd, men overlevde livstruende skader.

Politiet knytter hendelsen til konflikten mellom gjenglederne Ismail Abdo og Foxtrot-leder Rawa Majid, kjent som «Jordgubben» og «Den kurdiske reven». Saken er blitt omtalt som det første oppgjøret mellom svenske kriminelle nettverk på norsk jord.

Den svenske 35-åringen skal ha brukt aliaset «Real Cash Out» på den krypterte meldingstjenesten Signal. I tingretten mente retten at han medvirket til drapsforsøket ved å skaffe bussbillett til skytteren, søke etter hoteller i området og legge til rette for transport etter angrepet, mens han selv forklarte at han trodde oppdraget gjaldt økonomisk kriminalitet og innhenting av penger eller gjenstander som ledd i hvitvasking.

Mannens forsvarer, Gard Lind-Iversen, avviser at klienten har hatt rollen som økonomisk tilrettelegger for kriminelle nettverk. Ifølge forsvareren visste han ikke hvem bussbilletten var til eller hva den skulle brukes til, og han bestilte heller ikke taxi, men delte bare et telefonnummer i en gruppechat.

Bedragerier gir gjengene større økonomisk kraft

I Sverige er 35-åringen tidligere dømt for sju tilfeller av hvitvasking av bedrageripenger siden 2018. Dommene beskriver hvordan penger fra bedragerier ble mottatt på egne kontoer, direkte eller via mellomledd, og deretter raskt sendt videre til andre kontoer eller brukt til betalinger til utlandet for å skjule pengenes kriminelle opphav.

Etterforsker Stefan Larsson i Noa, Nationella operativa avdelningen, sier personer som kan skape inntekter gjennom bedragerier og hvitvasking har blitt stadig viktigere for de voldelige gjengene. Han sier slike aktører kan bevege seg mellom nettverk og bistå flere grupper, noe som gjør dem sentrale i den nettverksrelaterte kriminaliteten svenske myndigheter ser.

Ifølge en svensk politirapport fra i år hadde kriminelle i Sverige en fortjeneste på 20 milliarder svenske kroner fra bedragerier, mot 2,8 milliarder fra narkotikamarkedet. Økokrim beskriver samme utvikling i sin ferske trusselvurdering, der bedragerinettverk i Norden opererer over landegrenser og også kan knyttes til vold, narkotika og finansiering av annen kriminell virksomhet.

I vår tidligere omtale av Økokrims etterforskning av mulig bedrageri mot Natos støtte- og anskaffelsesbyrå (NSPA) skrev vi om fem pågripelser i Bergen-området i en sak som gjelder mistenkt overfakturering på over én million euro for tjenester til Nato-skip i norske havner. Saken omfatter fakturering fra 2021 til 2025 og inkluderer ransakinger og politiaksjoner i flere land, der Økokrim har pekt på at økte forsvarsbudsjetter kan gi høyere risiko for økonomisk kriminalitet.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?