Darina Pashchenko

Arbeidstilsynets gebyrpraksis møter økende juridisk press

Arbeidstilsynets gebyrpraksis møter økende juridisk press
Juridisk press på gebyrer

Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyrer har vokst kraftig det siste tiåret, særlig overfor arbeidsgivere i bygg- og anleggsbransjen. Utviklingen reiser spørsmål om gebyrene holder seg innenfor arbeidsmiljølovens rammer og om rettssikkerheten for virksomhetene er godt nok ivaretatt.

Høydepunkter

  • Antall ilagte gebyrer fra Arbeidstilsynet nådde en topp på 798 i 2023, med spesielt høy forekomst i bygg- og anleggsbransjen.
  • Samlet gebyrbeløp har økt fra 42 millioner kroner i 2022 til 89 millioner kroner i 2023, og enkeltgebyrer nådde rekordhøye 12 millioner kroner i mars i år.
  • Antall politianmeldelser fra Arbeidstilsynet har falt fra 42 i 2023 til 18 i fjor, noe som utløser debatt om tilsynets rolle og legitimitet i bruk av gebyrer.

Økende gebyrbruk og høyere satser

Dagens Næringsliv omtaler en gebyrpraksis som ifølge teksten nå fremstår som moden for revisjon, etter flere år med kraftig vekst i både antall vedtak og samlet beløp.

I det foreløpige toppåret 2023 ble det vedtatt 798 gebyrer. Bygg- og anleggsbransjen får klart flest reaksjoner, nær ti ganger så mange som noen annen bransje. Frem til 2023 var det høyeste gebyret 1,5 millioner kroner, men i mars i år ble det satt en ny rekord på 12 millioner kroner.

Samlet gebyrbeløp har samtidig mer enn doblet seg på fire år, fra 42 millioner kroner i 2022 til 89 millioner kroner i fjor. Det peker mot en tydelig skjerping i Arbeidstilsynets økonomiske sanksjoner mot arbeidsgivere.

Færre politianmeldelser skaper debatt

Samtidig som gebyrnivået stiger, faller antallet politianmeldelser fra Arbeidstilsynet betydelig. Tallet var 42 saker i 2023, 29 i 2024 og 18 i fjor.

Det reiser ifølge teksten et prinsipielt spørsmål om tilsynet i praksis overtar en del av politiets sanksjonsrolle, ved å bruke egne gebyrer i stedet for bøter. Kritikken er at dette kan innebære lavere beviskrav og høyere satser enn ved ordinær straffeforfølgning.

Forfatteren opplyser også at han over flere år har bistått arbeidsgivere med å klage på Arbeidstilsynets gebyrer, og mener å se et mønster i sakene han har arbeidet med. Selv om han beskriver grunnlaget som anekdotisk, brukes erfaringene som utgangspunkt for en bredere kritikk av dagens praksis og behovet for gjennomgang.

Vi har tidligere merket oss kritikken mot kommunale byggesaksgebyrer, særlig knyttet til høye satser og klagerett.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.