Globalt obligasjonsras presser langsiktige renter til det høyeste nivået på flere tiår

Globalt obligasjonsras presser langsiktige renter til det høyeste nivået på flere tiår
Globalt obligasjonsras driver langsiktige renter kraftig opp

​Et globalt salg av langsiktige statsobligasjoner driver lånekostnadene opp til nivåer man ikke har sett på flere år, ettersom investorer revurderer inflasjon, budsjettunderskudd og tilgangen på ny gjeld. Presset strekker seg fra USA og Europa til Japan og signaliserer en bredere reprising av finansieringskostnadene, snarere enn en isolert bevegelse i ett enkelt marked.

Høydepunkter

  • Langsiktige statsrenter er på det høyeste nivået på flere år.
  • Et stort gjeldstilbud øker presset på obligasjoner.
  • Investorer ønsker større kompensasjon for durasjonsrisiko.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner nådde 5,32 % tirsdag, det høyeste nivået siden 2007, etter å ha steget nesten 40 basispunkter siden utgangen av juni, ifølge Bloomberg. Frankrikes langsiktige lånekostnader har steget til det høyeste nivået siden 2008, mens tilsvarende tyske renter ligger rundt nivåer som sist ble sett i 2011. Renten på britiske 30-årige gilts nærmer seg 6 %, og japanske langsiktige renter holder seg nær rekordnivåene.

Gjeldstilbudet endrer markedet

Salget gjenspeiler mer enn forventninger til sentralbankenes politikk. Myndighetene utsteder store mengder gjeld, samtidig som investorer krever høyere kompensasjon for å binde kapital i flere tiår.

Vedvarende budsjettunderskudd øker presset fra tilbudssiden. Samtidig konkurrerer store selskaper med myndighetene om investorenes kapital. Teknologiselskaper bruker i økende grad gjeldsmarkedene til å finansiere kostbar infrastruktur for kunstig intelligens, noe som tilfører en ny kilde til langsiktige obligasjoner.

Alphabet har for eksempel gått ut i markedet med sitt første obligasjonstilbud i australske dollar, med et mål på 5 milliarder australske dollar, eller rundt 3,6 milliarder dollar. Den bredere investeringssyklusen innen kunstig intelligens øker konkurransen om kapital akkurat når statlige utstedere står overfor store refinansieringsbehov.

Etterspørselen er også i endring. Pensjonsfond har historisk utgjort en stabil kjøperbase for langsiktige statspapirer, men den gradvise overgangen bort fra ytelsesbaserte pensjonsordninger har svekket denne strukturelle etterspørselskilden. Myndighetene er derfor i større grad avhengige av private investorer, som vanligvis er mer følsomme for pris og forventet avkastning.

Høyere renter sprer seg utover myndighetene

Endringen er viktig fordi statsrenter fungerer som referanser for lånekostnader i hele økonomien. Høyere langsiktige renter kan føre til dyrere boliglån, selskapsgjeld og infrastrukturfinansiering, selv om sentralbankene til slutt slutter å heve de korte styringsrentene.

Presset er særlig synlig i USA, der 30-årsrenten har steget over 5,3 %. I Japan bidrar økte energikostnader, reduserte obligasjonskjøp fra Bank of Japan og bekymringer for offentlige utgifter til ytterligere oppadgående press på rentene.

Det er avgjørende at de langsiktige inflasjonsforventningene fortsatt er relativt begrensede i flere store markeder. Mye av økningen skyldes i stedet høyere realrenter, noe som tyder på at investorene krever større kompensasjon bare for å holde langsiktig gjeld.

Hva det betyr for markedene

For tradere er økningen i langsiktige renter viktig langt utover statsobligasjonsmarkedet. Høyere statlige lånekostnader har en tendens til å slå inn i selskapsgjeld, boliglån og andre kredittformer, noe som kan tynge rentesensitive sektorer som eiendom, forsyningsselskaper og selskaper med høy gjeldsgrad. Aksjeverdsettelser kan også komme under press når investorer bruker høyere obligasjonsrenter til å diskontere fremtidig inntjening, noe som gjør dyre vekstaksjer mer sårbare.

Samtidig forbedrer salget forventet avkastning for nye obligasjonskjøpere. Langsiktig statsgjeld tilbyr nå renter som var utilgjengelige store deler av det siste tiåret, noe som etter hvert kan trekke institusjonell etterspørsel tilbake til markedet. Det avgjørende spørsmålet er om rentene nærmer seg stabilisering, eller om store utstedelser, finanspolitiske bekymringer og konkurranse fra selskapslåntakere vil fortsette å presse lånekostnadene høyere.

Tidligere rapporterte vi at Treasury-rentene stiger etter at Fed holder rentene uendret.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.