ESB går videre med planene for digital euro, med pilot i 2027 og mulig lansering i 2029

ESB går videre med planene for digital euro, med pilot i 2027 og mulig lansering i 2029
Planene for digital euro går videre

Europas arbeid for å redusere avhengigheten av betalingsleverandører utenfor Europa går inn i en mer operativ fase, etter hvert som Den europeiske sentralbanken forbereder grunnlaget for en digital euro. Prosjektet er knyttet til lovgivning som nå diskuteres i Brussel. En pilot med reelle transaksjoner er planlagt i 2027, og en mulig offentlig lansering kan skje fra 2029 dersom regelverket blir vedtatt i år.

Høydepunkter

  • ESB forventer at regelverket for digital euro blir vedtatt innen utgangen av 2024, slik at en formell beslutning om utstedelse kan fattes og markedsaktørene kan forberede systemene sine før en pilot i 2027.
  • En pilot med reelle transaksjoner i 2027 vil involvere ansatte i ESB og nasjonale sentralbanker samt 36 markedsaktører. Nå søkes det også bredere deltakelse fra netthandel og mobilhandel.
  • Den digitale euroen skal redusere avhengigheten av betalingsordninger utenfor Europa, tilby kontantlignende egenskaper med distribusjon gjennom bransjen og senke transaksjonsgebyrene, særlig til fordel for små næringsdrivende.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Lovgivningsarbeid og tidsplan for pilotprosjektet

Ifølge Den europeiske sentralbanken sier styremedlem Piero Cipollone at institusjonen holder interessentene orientert om lovgivningsarbeidet i Brussel, samtidig som Eurosystemet fortsetter sine interne forberedelser til den digitale euroen. Han sier ESB forventer at et regelverk blir vedtatt innen utgangen av året. Det vil gjøre det mulig for Rådet å fatte en formell beslutning om utstedelse og gi markedsaktørene anledning til å forberede systemene sine på forhånd.

Cipollone sier at ESB etter planen skal starte en pilot i 2027, basert på reelle transaksjoner utført av ansatte i ESB og nasjonale sentralbanker, for å teste teknologien under faktiske forhold. Han sier at 36 markedsaktører, inkludert sju fra Italia, allerede deltar i forberedende arbeid, og at ESB nå søker å få med aktører innen netthandel og mobilhandel.

ESB-tjenestemannen sier at den digitale euroen er utformet som et betalingsmiddel, ikke som en erstatning for kontanter eller banktjenester. Han sier at beholdningene vil ha et tak for å beskytte finansiell stabilitet, men at det ikke vil være noen beløpsgrenser for betalinger, ettersom beløp som overstiger saldoen i en digital lommebok, automatisk kan trekkes fra en tilknyttet brukskonto.

Betalingssuverenitet og konsekvenser for bransjen

Cipollone sier at prosjektet tar sikte på å håndtere Europas avhengighet av betalingsinfrastruktur kontrollert fra utlandet, særlig for kortbetalinger på nett, der betalingsordninger utenfor Europa står for om lag to tredeler av transaksjonene. Han mener at avhengighet av tredjeparter for en samfunnskritisk tjeneste utgjør en strategisk risiko for euroområdet og begrenser Europas mulighet til å sikre robuste betalingstjenester.

Han sier at den digitale euroen vil tilby et europeisk alternativ med egenskaper som ligner kontanter, blant annet personvern, aksept i hele euroområdet og mulighet for betaling uten nettilkobling ved strømbrudd eller dårlig internettilgang. ESB sier også at banker og andre autoriserte mellommenn, ikke sentralbanken, skal distribuere den digitale euroen, håndtere kundeforhold og utvikle tilleggstjenester på toppen av en felles europeisk infrastruktur.

For næringsdrivende, særlig mindre virksomheter, sier Cipollone at et nytt europeisk betalingsalternativ kan styrke konkurransen og bidra til lavere gebyrer. Ifølge ham kan gebyrene være opptil fire ganger høyere for små butikker enn for store aktører. Han legger til at private selskaper allerede utforsker tjenester som automatiske digitale kvitteringer og betaling ved levering, mens det overordnede politiske målet er å støtte et mer integrert europeisk finans- og betalingsmarked.

I vår tidligere artikkel om Mario Draghis advarsel om avveiningen mellom stabilitet og vekst i den økonomiske politikken forklarte vi argumentet hans om at det å holde rentene høyere enn veksten for lenge kan forverre gjeldsutviklingen og øke presset for «finanspolitisk dominans». Han argumenterte for at sentralbankene bør fokusere på å kontrollere inflasjonen, samtidig som de unngår unødvendig skade på investeringer og produktivitet. Han trakk også fram integrering av markedene i EU og målrettet offentlig støtte som tiltak for å styrke den langsiktige veksten.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.