Dmytro Kharkov

Hvorfor selskaper med flere AI-agenter enn ansatte drar fra konkurrentene

Hvorfor selskaper med flere AI-agenter enn ansatte drar fra konkurrentene
Selskaper med AI-agenter.

​At AI-agenter blir flere enn menneskelige ansatte, kan analyseres med tanke på bedriftenes overlevelse og størrelse. De viktigste kjennetegnene er nær null marginalkostnad for digitale arbeidere, rask innføring blant store selskaper og en generell tendens mot team der agentene utgjør flertallet. Kan denne tendensen bidra til å avklare hvilke selskaper som vil lykkes under nye økonomiske forhold?

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

Tallene endrer seg raskt

Investoren Anthony Pompliano uttalte denne uken: «Hvis selskapet ditt har flere mennesker enn agenter, kommer det sannsynligvis ikke til å klare seg.» 

Uttalelsen hans gjenspeiler en trend som mange eksperter har lagt merke til. AI-agenter er ikke lenger eksperimentelle verktøy; de er en viktig del av nesten alle sofistikerte virksomheter (også utenfor IT-sektoren). Stadig flere selskaper ser på dem som en nøkkelkomponent i arbeidsstyrken.

Bruken av AI-agenter skjøt fart gjennom 2026. KPMGs undersøkelse av store amerikanske selskaper viste at 62% er i ferd med å bygge, ta i bruk eller utvikle AI-agenter. McKinseys State of AI 2026 viste at 40% av selskapene med mer enn 1 milliard dollar i omsetning skalerer opp bruken av agenter raskt, mens bare 22% av mindre selskaper følger samme kurs.

Hvorfor regnestykket taler for agenter

Det økonomiske argumentet er at når modellene først er på plass, er marginalkostnaden ved å legge til en agent nær null. Menneskelige ansatte er derimot fortsatt dyre (kostnadskurven deres er lineær). Agenter jobber kontinuerlig, kan skaleres effektivt når etterspørselen øker, og kan spesialiseres for avgrensede oppgaver, som kodegjennomgang, prognoser eller forretningsanalyse.

«Jeg tror ikke folk kommer til å miste jobben», sa Doug Llewellyn fra Data Society. «Jeg tror det faktiske antallet ansatte kommer til å bli høyere. Det blir bare en høyere andel agentbaserte ansatte sammenlignet med menneskelige ansatte … Du kan være en bedrift med 10 000 ansatte, der 5 000 er mennesker og 5 000 er agenter.»

De siste produktivitetsdataene støtter skiftet mot mer aktiv bruk av AI-funksjoner. En av McKinseys kunder innen biovitenskap reduserte antallet arbeidstimer med 83 % og senket prognosefeilene med rundt 50 % etter å ha tildelt agenter alle de viktigste rollene. IBMs administrerende direktør Arvind Krishna har uttalt at agenter kan gi produktivitetsgevinster på 30–40 % innen programmering, og ingen andre verktøy kommer i nærheten av slike fremskritt på så kort tid.

De som går foran, tegner om organisasjonskartet

Selskaper som ser på agenter som fullverdige medarbeidere snarere enn vanlige verktøy, har en tendens til å omstrukturere driften raskest. De gir agentene identiteter, tillatelser, evalueringssløyfer og andre funksjoner. Menneskelige roller omfatter stort sett tilsyn, håndtering av unntak og strategiske beslutninger. Gartner anslår at 40 % av bedriftsappene vil være avhengige av oppgavespesifikke AI-agenter innen utgangen av 2026 (åtte ganger så mange som i 2025).

Overgangen skjer imidlertid ikke på samme måte i alle selskaper. Bare et mindretall av organisasjonene har lykkes med å innføre koordinering mellom flere agenter. For de fleste ledere er dette nivået av integrasjon fortsatt den største bekymringen. Styring og sikkerhet byr også på utfordringer, ettersom ikke-menneskelige identiteter som er flere enn menneskelige, kan skape nye angrepsvektorer.

Positive og negative konsekvenser

Det er viktig å forstå konsekvensene av den nåværende trenden. På den ene siden kan selskaper i praksis drive døgnet rundt og øke inntektene uten en tilsvarende vekst i antall ansatte. Rutinearbeid kan reduseres, samtidig som mer verdiskapende menneskelig arbeid kan utvikles. Det oppstår gjerne nye roller innen utforming, overvåking og evaluering av agenter. Prognoser fra World Economic Forum tilsier en netto økning i antall arbeidsplasser globalt innen 2030, selv når mulige tap av arbeidsplasser tas med i beregningen.

På den andre siden er stillinger på inngangsnivå og stillinger for kunnskapsarbeidere med middels kompetanse mest utsatt. Stanford-forskning har dokumentert en nedgang på 19% i sysselsettingen blant 22- til 25-åringer i yrker som er mest eksponert for AI. Krishna anslår at agenter kan fortrenge rundt 10% av arbeidstakerne i løpet av de neste fem årene, selv om det kan oppstå nye roller innen styring av AI-systemer. 

Dessuten ønsker kundene fortsatt muligheten til å få hjelp av et menneske. Zendesk fant at 88% ønsker at en person skal være tilgjengelig ved behov. I de fleste tilfeller forutsetter derfor den optimale strategien at man finner den rette balansen mellom AI-agenter og mennesker.

Hva neste fase krever

Selskapene som lykkes, bør ikke bare legge agenter oppå eksisterende arbeidsflyter. De bør redesigne hele prosessen og avgjøre hvilke oppgaver som bør delegeres til agenter, og hvilke som krever menneskelig skjønn.

Økonomen Erik Brynjolfsson hevder: «Nesten ingen jobb kan automatiseres fullt ut, mens nesten alle jobber har oppgaver som AI kan endre.»

Samlet sett er Pomplianos advarsel ikke en profeti, men et tidlig markedssignal for teknologisektoren og andre næringslivsområder. Selskaper som drives med et flertall av agenter, forsøker å innføre nye produksjonsfunksjoner. De som fortsatt utelukkende baserer seg på menneskelige ansatte, kan oppleve at konkurransegapet vokser raskere enn evnen deres til å håndtere nye utfordringer. Det betyr imidlertid ikke at mennesker ikke vil være nødvendige på arbeidsplassen. Men rollene deres vil nødvendigvis endres, og raskere enn noen gang før.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.