Oljeprisene faller av frykt for ny konflikt mellom USA og Iran
De globale oljeprisene falt fredag 6. november, etter å ha gitt tilbake oppgangen tidligere i handelsøkten. Investorene vurderer sannsynligheten for nye militære handlinger mellom USA og Iran etter mellomvalget til Kongressen, samtidig som de håper på en diplomatisk løsning på konflikten.
Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.
Ifølge CNBC falt Brent-olje-futures 1,4 % til 97 dollar fatet, selv om prisene hadde nærmet seg 100 dollar tidligere i handelsøkten. Futures på amerikansk West Texas Intermediate (WTI)-råolje falt 1,5 % til 89 dollar fatet.
Oljeprisene har falt betydelig siden starten av uken. Mandag ble Brent omsatt over 110 dollar fatet, mens WTI lå over 100 dollar.
Bob McNally, grunnlegger og president i Rapidan Energy Group, anslår 80 % sannsynlighet for at militære fiendtligheter mellom USA og Iran blusser opp igjen. Han spår at en ny opptrapping kan sende begge oljeprisreferansene over 100 dollar fatet.
Eksperten mener uenighet om Irans atomprogram fortsatt er det største hinderet for å løse konflikten. USAs president Donald Trump er fast bestemt på å hindre Teheran i å skaffe seg atomvåpen, mens iranske myndigheter ikke vil gi avkall på sin atomkapasitet.
Våpenhvile er fortsatt mulig
Samtidig har det dukket opp tegn på et mulig diplomatisk gjennombrudd. Ifølge Reuters har Iran sendt et nytt forslag om atomprogrammet til Washington via Qatar. En høytstående iransk tjenesteperson sier at den amerikanske regjeringen allerede vurderer dokumentet.
Angrep på oljetankere i Hormuzstredet, der en betydelig andel av verdens oljeforsyning passerer, skaper ytterligere usikkerhet. Torsdag meldte Iran om ytterligere tre angrep på fartøy. Data fra United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO) viser at hyppigheten av slike hendelser fortsatt er nær rekordnivåer.
Bekymringen for ytterligere opptrapping deles av andre analytikere, blant dem Lombard Odiers sjeføkonom Samy Chaar og selskapets leder for investeringsstrategi, Luca Bindelli.
Oljemarkedet står dermed mellom to motstridende scenarier. Nye militære fiendtligheter kan forstyrre forsyningene og utløse et nytt prishopp, mens fremgang i forhandlingene mellom Washington og Teheran kan legge ytterligere press nedover på oljeprisene.
Iran-krigen rammer republikanerne
I det amerikanske mellomvalget 3. november sikret Demokratene en klar seier og fikk kontroll over begge kamrene i Kongressen. En av hovedårsakene til republikanernes nederlag var den økende misnøyen blant velgerne med den langvarige krigen mot Iran, som startet i februar 2026. Militærkonflikten førte til en kraftig økning i bensinprisene og prisene på andre varer, og la ytterligere press på husholdningenes budsjetter. Demokratene utnyttet velgernes frustrasjon og vant valg også i tradisjonelt republikanske delstater.
USAs president Donald Trump erkjente at krigen mot Iran var en av faktorene bak partiets nederlag, men sa at han ikke angret på å ha satt i gang militæroperasjonen. Ifølge Trump var Washingtons handlinger nødvendige for å hindre Teheran i å skaffe seg atomvåpen. Demokratene vil nå styrke kontrollen med Trump-administrasjonens politikk, noe som potensielt kan gjøre det vanskeligere å fortsette konflikten.
Som en påminnelse hadde oljeprisene tidligere begynt å stige igjen.
Siste Brent nyheter
- Forex
- Crypto