Eurosonens økonomi får momentum idet tjenestesektoren akselererer

Eurosonens økonomi får momentum idet tjenestesektoren akselererer
Aktiviteten i eurosonen når det høyeste nivået på tre år i september

​Aktiviteten i eurosonen økte i september til det sterkeste nivået på over tre år, da en uventet bedring i tjenestesektoren kom på toppen av et sterkere industriforløp. Tallene tyder på at økonomien håndterer høyere energikostnader bedre enn fryktet, selv om inflasjon og økte lånekostnader gjør utsiktene mer usikre.

Høydepunkter

  • Sammensatt PMI i eurosonen steg til 53,1 i september.
  • Både Tyskland og Frankrike gjorde det bedre enn ventet.
  • Sterkere aktivitet kan styrke argumentene for høyere ECB-renter.

Denne artikkelen ble oversatt fra originalen. Les den opprinnelige versjonen av vår korrespondent her.

S&P Globals sammensatte innkjøpssjefsindeks steg til 53,1 fra 52,0 i august, ifølge data rapportert av Bloomberg. Økonomene hadde ventet at indeksen skulle falle til 51,7. En måling over 50 signaliserer vekst, noe som gjør septemberoppgangen til en tydelig akselerasjon – ikke bare nok en måned med moderat vekst.

Tyskland og Frankrike overgikk forventningene

Bedringen var bredt fordelt blant eurosonens største økonomier. Aktiviteten i privat sektor i Tyskland økte i det raskeste tempoet siden oktober 2025, hjulpet av industrisektoren, mens Frankrike uventet registrerte den sterkeste veksten på over to år.

Industrien har dratt nytte av økte investeringer i kunstig intelligens og forsvar, særlig i Tyskland. Tjenestesektoren fikk også mer fart, noe som bredte ut en oppgang som tidligere i større grad hadde vært avhengig av industrien. Nye ordre økte i både industrien og tjenestesektoren, noe som peker mot fortsatt momentum inn i fjerde kvartal.

Etterspørsel etter batterier og industrielle investeringer har hjulpet økonomien med å stå imot konflikten i Midtøsten og den medfølgende økningen i råvareprisene. ECB sa denne måneden at eurosonen hadde vist seg mer robust enn ventet, og hevet vekstprognosen for 2026 til 0,9 %.

Sterkere vekst møter høyere inflasjon

Oppgangen kommer med en pengepolitisk utfordring. Høyere energipriser bidrar igjen til inflasjonen samtidig som aktiviteten i næringslivet styrkes, noe som reduserer behovet for at ECB skal beskytte veksten med en mer ekspansiv pengepolitikk.

Sentralbanken hevet sine tre viktigste styringsrenter med 25 basispunkter 10. september, den andre økningen siden konflikten i Midtøsten startet. ECBs stab venter at inflasjonen i gjennomsnitt vil være 3,0 % i 2026 og 2,5 % i 2027, og dermed ligge over målet på 2 % gjennom hele perioden.

Sentralbankens tjenestepersoner har unngått å binde seg til en forhåndsbestemt rentebane og sier at fremtidige beslutninger vil avhenge av inflasjonen, nye økonomiske data og hvor godt pengepolitikken slår gjennom i økonomien.

Robustheten gir ECB større handlingsrom

PMI-tallene for september endrer avveiningen beslutningstakerne står overfor. En økonomi som vokser raskere enn ventet, kan lettere tåle strammere finansieringsvilkår, mens sterkere etterspørsel også kan gjøre det mulig for høyere energikostnader å slå bredere ut i forbrukerprisene.

OECD har også blitt mer positiv til regionens utsikter i sin siste prognose fra september. Samtidig ser ECB fortsatt betydelig usikkerhet rundt energisjokket fra Midtøsten, og den endelige effekten vil i stor grad avhenge av hvor lenge det varer.

For markedene holder kombinasjonen av en PMI på 53,1, vedvarende inflasjon og robust vekst ytterligere pengepolitisk innstramming klart i fokus.

Som vi tidligere har rapportert, advarer Nagel om at ECB kan trenge ytterligere renteøkninger.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.