SSB løfter fram lavere inntektsulikhet under 150-årsmarkering

Traders Union
Alle nyheter
Økonomiske tall
SSB og inntektsulikhet 150 år

Alle nyheter

Toppsaker

Redaktørens valg

Aksjer

Kryptovaluta

Økonomi

Valutaer

Råvarer

Næringsliv og formue

Markedsstemmer

Aleksandra Chaikina

19.10.2026

SSB løfter fram lavere inntektsulikhet under 150-årsmarkering — SSB 150 år: ulikhet ned

Statistikkens rolle i norsk økonomi og samfunnsdebatt står sentralt når Statistisk sentralbyrå markerer sitt 150-årsjubileum i Oslo. Finansminister Jens Stoltenberg sier byrået beskriver norsk virkelighet bedre enn noen annen institusjon, samtidig som han peker på at prisvekst og kjøpekraft slår ulikt ut mellom husholdninger.

Høydepunkter

SSB rapporterer at Norges Gini-koeffisient er 0,248 i 2024, og inntektsulikheten har falt siden 2021 til under nivået før pandemien.
SSBs rapport viser at prisveksten rammer husholdninger ulikt, spesielt de med minste pensjonsytelser og arbeidsløse som har krevende økonomiske situasjoner.
Finansminister Jens Stoltenberg påpeker at SSBs tall tydeliggjør store økonomiske forskjeller, men også at majoriteten har rekordhøy kjøpekraft nå.

Jubileum og budskap om statistikkens betydning

E24 rapporterer at finansminister Jens Stoltenberg taler til ansatte i Statistisk sentralbyrå under markeringen av byråets 150-årsjubileum på Folkets Hus i Oslo mandag. Han sier at det ikke er slik at man enten forstår virkeligheten eller statistikk, og framholder at SSB beskriver virkeligheten bedre enn noen annen institusjon i Norge.

Stoltenberg, som har permisjon fra sin stilling som førstekonsulent i byrået siden 1990, sier at han trosset råd fra staben i departementet om at han ikke hadde tid til å delta. Han peker også på at statistikk er blitt viktigere enn før, fordi informasjonsbildet rommer både nyttige kilder og systematisk spredning av feilinformasjon.

SSB har vært den sentrale myndigheten for produksjon av statistikk i Norge siden 1876 og er faglig uavhengig, selv om institusjonen administrativt ligger under Finansdepartementet. Byrået har ansvar for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk om økonomi, befolkning og samfunn, og driver i tillegg egen forsknings- og analysevirksomhet.

Kjøpekraftdebatt og utslag for husholdningene

Stoltenberg sier debatten mellom politikere og økonomer om nordmenns kjøpekraft viser at virkeligheten er mangfoldig, og at ett enkelt tall ikke kan beskrive hele bildet. Han sier tallene viser at Norge har ulikhet som etter hans syn er for stor, men at inntektsulikheten ikke har vokst de siste årene.

SSBs siste tall viser at Norges Gini-koeffisient er 0,248 i 2024, og at inntektsulikheten har falt siden 2021 til et nivå som er litt lavere enn i årene før pandemien. Samtidig viser rapporten som ligger til grunn for debatten om kjøpekraft at prisveksten rammer husholdninger ulikt, og Stoltenberg trekker fram at både personer på minste pensjonsytelser og arbeidsløse kan ha en krevende økonomisk situasjon.

Finansministeren sier tallene fra SSB ikke tegner et rosenrødt bilde, men viser både store forskjeller og at mange sliter økonomisk. Samtidig sier han at tallene også viser et Norge der de fleste nå har høyere kjøpekraft enn noen gang tidligere i landets historie.

I vår tidligere artikkel om boligmarkedets generasjonseffekt beskrev vi hvordan bolig har fungert som en formuesmotor for dem som kjøpte på 1970- og 1980-tallet, mens yngre i dag møter høyere priser og strengere krav til egenkapital. Vi pekte på at denne strukturelle endringen kan forsterke formuesforskjellene mellom generasjoner og prege opplevelsen av økonomisk rettferdighet og kjøpekraft i Norge.

Dette materialet kan inneholde tredjeparts meninger, ingen av dataene og informasjonen på denne nettsiden utgjør investeringsråd i henhold til vår Ansvarsfraskrivelse. Selv om vi følger strenge Redaksjonelle Retningslinjer, kan dette innlegget inneholde referanser til produkter fra våre partnere.

Likte du artikkelen?