Norsk kollektivtrafikk gir høy samfunnsnytte, analysen peker på sterk avkastning per budsjettkrone
En ny samlet analyse av kollektivtrafikken i Norge peker på at den samfunnsøkonomiske gevinsten ligger klart over de offentlige kostnadene. Beregningene anslår netto nytte til 58 milliarder kroner og 2,65 kroner per brukt krone, noe som styrker argumentet for høyere prioritering i samferdselsbudsjettene.
Høydepunkter
- Samlet analyse anslår netto samfunnsnytte fra kollektivtrafikk til 58 milliarder kroner i 2025, inklusive reduserte skadekostnader på 2,4 milliarder kroner.
- Hver offentlig budsjettkrone brukt på kollektivtrafikk gir 2,65 kroner netto nytte, betydelig høyere enn mange andre samferdselsinvesteringer.
- Alle fylker har positiv netto nytte per krone, med størst nytte i større byer, og analysen anbefaler en nasjonal opptrappingsplan for videre vekst.
Analysegrunnlag og beregnet avkastning
Som omtalt av DN bygger vurderingen på en samlet analyse gjennomført på oppdrag fra Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Hovedprinsippet er at samfunnsøkonomisk brukernytte måles som forskjellen mellom kostnadene ved å kjøre bil og ved å reise kollektivt, inkludert både direkte utgifter og tidskostnader som parkering og ventetid.Analysen anslår netto brukernytte til 55,6 milliarder kroner i 2025. I tillegg er verdien av reduserte skadekostnader fra lavere bilbruk, blant annet støy, veislitasje, klimagassutslipp, NOx, ulykker og veistøv, beregnet til 2,4 milliarder kroner for i fjor.
Samlet gir dette en netto samfunnsnytte på 58 milliarder kroner. Når dette måles opp mot offentlig budsjettbruk og bompenger brukt til kollektivtrafikk, gir det en netto nytte på 2,65 kroner per krone, et nivå som i teksten beskrives som klart høyere enn mange andre samferdselsinvesteringer.
Betydning for byer, distrikter og budsjettpolitikk
Nytten er ifølge beregningene høyest i Oslo og andre større byer, der kollektivtransporten står for en stor del av reisene. Samtidig viser analysen at alle fylker i Norge har positiv netto nytte per krone, noe som peker mot bred økonomisk effekt også utenfor de største byområdene.Teksten trekker også frem virkninger som ikke fullt ut er tatt inn i regnestykket, blant annet verdien av et tilgjengelig busstilbud i distriktene, skoletransport for barn og mobilitet for personer som ikke kan kjøre bil. Disse forholdene beskrives som viktige for levekår og som relevante når politiske prioriteringer skal fastsettes.
Analysen understreker samtidig at kollektivløsninger også krever infrastruktur og at ressursbruken derfor kan være undervurdert, særlig for skinnegående materiell. Likevel vurderes konklusjonen som robust, og det argumenteres for at videre vekst bør støttes av en langsiktig nasjonal opptrappingsplan fordi fylkenes kontrakter med transportoperatører ofte løper i 10 til 12 år.
I vår tidligere omtale av statsbudsjettet for 2027 skrev vi om hvordan budsjettforslaget kan låse kapital og arbeidsplasser til etablerte næringer og dermed gjøre grønn omstilling vanskeligere. Vi pekte blant annet på kutt i Enova, innstramming i Innovasjon Norges Grønne plattform og avvikling av miljøteknologiordningen for nye tilsagn, samtidig som ordninger som norgespris, strømstøtte og CO2-kompensasjon prioriteres. Poenget var at slike prioriteringer kan svekke insentivene til å investere i nye, mer bærekraftige næringer.
- Forex
- Crypto